Jeg har opplevd det selv. En parkeringsbot ble 2.000,- kroner dyrere på grunn av en forglemmelse.
Inkasso er virkelig ikke stas. Lar du det gå for langt, kan regningen bli voldsomt mye høyere enn hva den var.
Til deg som har det travelt: Gjør opp for deg før betalingsfristen går ut.
- Det er god folkeskikk.
- Lommeboken din vil takke deg.
Her er 10 ting du bør vite om inkasso. (Og til slutt et tips om hva du kan gjøre hvis du sliter med å betale.)
1. Det starter ofte med et purrevarsel.
Mange sender en purring før de sender inkassovarselet. Og her bør man følge med på hva avsenderen gjør.
Ja, de kan kreve et purregebyr. Men bare hvis purringen sendes minst 14 dager etter den opprinnelige betalingsfristen.
Og for at purre gebyret skal være gyldig, må purrevarselet gi en betalingsfrist på ytterligere 14 dager (minst).
2. Den som skal ha pengene er ikke pålagt å sende purring først.
Mange dropper purringen. I stedet sender de et inkassovarsel med en gang.
Dette betyr ikke at regningen har gått til inkasso.
Som navnet sier, er det et varsel. Man kan ikke sende en regning til inkasso uten å ha sendt et varsel først.
- Varselet skal være tydelig merket.
- Det skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
- Avsenderen kan sende varselet dagen etter at regningen har forfalt. Men…
- … ønsker selgeren å legge på et purregebyr, må han eller hun vente til 14 dager etter forfall.
4. Det er strenge krav knyttet til et inkassovarsel!
Man kan ikke bare slenge en faktura i en konvolutt og stemple den med «Inkassovarsel». Den som skal kreve inn penger, har en rekke krav å forholde seg til:
- Varselet skal være skriftlig.
- Det skal sendes på et fysisk papirark.
- Den opprinnelige betalingsfristen må ha gått ut.
- Den som skylder penger skal få minst 14 dager på seg til å betale.
Den som sender varselet kan legge på et gebyr hvis…
- … minst 14 dager har gått siden det opprinnelige forfallet utløp.
- … det står hvor stort kravet er.
- … det står hva kravet gjelder.
3. Når går saken til inkasso?
Det korte svaret? Tidligst 15 dager etter opprinnelig forfall.
- Selgeren må først sende et inkassovarsel med 14 dagers betalingsfrist.
- Varselet kan sendes dagen etter at den opprinnelige betalingsfristen gikk ut.
- Er regningen fortsatt ubetalt etter disse 14 dagene, kan inkassosaken starte.
4. «Inkassovarselet forsvant i posten! Slipper jeg å betale?»
Nei. Der må jeg nok skuffe deg.
Hvis avsenderen kan bevise at det har sendt kravet på en forsvarlig måte (det kan de som regel), er deres jobb gjort. Du må uansett betale.
Denne regelen gjelder også hvis du har flyttet, for eksempel.
Har du ikke sendt beskjed til dem du skylder penger om din nye adresse, går kravet til den gamle adressen din. Og det er fortsatt gyldig.
5. Det koster fort mye penger hvis saken går til inkasso.
Hvis regningen har gått så langt som til inkasso, åpenbarer det seg en ny økonomisk virkelighet.
Dette er ikke et særlig hyggelig sted å være. For her vokser de skyldige beløpene seg store og mektige.
En parkeringsbot kan raskt bli kostende flere tusen kroner.
6. Forskjellen på «Enkelt Salær» og «Tungt Salær».
Enkelt eller tungt salær er (dessverre) kjente begrep for alle som har fått en inkassosak mot seg.
Begrepene virker kanskje litt mystiske. Men det er de ikke.
Uttrykkene sier noe om hvor mye av inkassosatsen selskapene kan kreve, som betaling for jobben de gjør. Altså hvor mye de kan ta i honorar.
- Enkle krav: Gjelder for krav som har gått over betalingsfristen med inntil 28 dager.
- Tunge krav: For krav som har gått over den opprinnelige fristen med mer enn 28 dager.
Tunge krav er atskillig dyrere enn enkle krav.
La oss si at det skyldige beløpet er 10.000,- kroner. I skrivende stund er inkassosatsen 700,- kroner. Her er forskjellene på tungt og enkelt salær:
- Enkelt: 1 x inkassosatsen = 700,- kroner.
- Tungt: 2 x inkassosatsen = 1.400,- kroner.
Ikke nok med det: Hvor mye innkreveren kan kreve i honorar, vokser med det skyldige beløpets størrelse.
7. Hva skjer når regningen går til inkasso?
Når regningen går helt til inkasso, får man en betalingsoppfordring. Der skal det stå:
- Hvem man skylder penger.
- Hva man skylder penger for.
- Hvor mye man skylder.
- Hva konsekvensene blir hvis man ikke betaler.
- Det skal også stå tydelig hva det opprinnelige beløpet var. Og det skal stå hvilke tilleggskrav som har kommet på.
Betalingsoppfordringen skal sendes tidligst 14 dager etter at inkassovarselet ble sendt. Og det skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
8. Hva kommer etter betalingsoppfordringen?
Hvis ingen ting skjer i løpet av 14 dager etter at betalingsoppfordringen er sendt, er neste steg å involvere namsmannen.
Selgeren vil da be namsmannen om hjelp til å kreve inn det skyldige beløpet.
Har selgeren en god sak (noe han eller hun som regel har), kan namsmannen beordre trekk i lønn.
Det kan også bli aktuelt å sette i gang et tvangssalg av hus, bil eller båt.
9. Hva er det verste som kan skje?
Ved siden av at den som skylder penger kan miste huset eller bilen, mener du?
Jo, den som lar være å betale det han eller hun skylder, kan bli registrert som en dårlig betaler. Vedkommende får en betalingsanmerkning.
En slik anmerkning er ikke noe særlig å ha på seg. Man vil for eksempel få store problemer med å låne penger, skaffe seg mobiltelefon eller forsikringer.
Men… Anmerkningen forsvinner når personen betaler for seg.
10. Så, er det egentlig fritt frem for dem som holder på med inkassosaker?
Nei, det er det ikke.
Det er noe som heter inkassoskikk.
Hvis den som driver inn penger ikke følger god inkassoskikk, kan deler av, eller hele inkassokravet forsvinne.
Her er noen eksempler på hva som regnes som lite god inkassoskikk:
- Innkreveren gir opplysninger som er feil.
- Den som skylder penger, blir krenket personlig, for eksempel ved at innkrevere tropper opp på vedkommendes arbeidsplass.
- Innkreveren tilbyr skyldneren et lån, som skal brukes til å betale kravet.
- Innkreveren truer med å fortelle slekt og venner om inkassosaken.
- Innkreveren ringer på kvelden eller på helligdager for å kreve inn pengene.
Så, hva kan man gjøre for å stoppe en inkassosak?
Det opplagte svaret er å betale regninger i tide.
Men av og til kan det være vanskelig.
Ting skjer.
Mange opplever at økonomien plutselig blir veldig trang, minst én gang i livet.
Da er telefonen god å ha.
Kontakt dem du skylder penger. Forklar at du selvsagt vil betale for deg, men at ting er litt anstrengt akkurat nå.
- Du kan spørre om du kan få returnere varen du har kjøpt.
- Du kan spørre om å få utsatt betalingen noen uker.
- En nedbetalingsplan kan også være aktuelt. Spør pent om du kan få delt opp et stort beløp i flere, mindre summer, som du betaler over tid.
Mange vil være villige til å hjelpe.
For inkassosaker innebærer både utgifter og en god del merarbeid for selgerne også.
Man kan klage
Selgere og inkassobyråer kan gjøre feil, de også.
Har du mottatt et krav, som du kan bevise er feil, skal du ta kontakt med selgeren eller innkreveren så raskt som mulig.
Gjør det skriftlig, slik at du kan legge frem bevis på at du har tatt kontakt.
Har du en god sak, blir kravet satt på hold.
Og da er det ikke lenger selgeren eller inkassobyrået som skal holde i saken. Den blir i stedet sendt til forliksrådet som avgjør hvem som har rett.
Du kan også klage hvis du mener det har skjedd feil i håndteringen av saken. Dette kan du lese mer om hos forbrukerrådet.
