Kan du disse 32 pengetriksene? Du kan spare mange tusen kroner

Kan du tenke deg å spare mange tusen kroner? I måneden?

Under har jeg listet opp en rekke pengetriks. Noen er lette. Andre krever litt jobbing. Alt i alt vil alle sørge for at lommeboka di blir tykkere.

Hvor mye?

Det er opp til deg selv.

Er du klar? Da setter vi i gang.

1. Lær deg å bruke en pc

De fleste har pc-ferdigheter. Men hvor gode? Hvor godt kjenner du egentlig mulighetene pc-en gir deg?

En pc er et svært kraftfullt verktøy. Og jo mer du kan, desto mer kan du bruke den til. For vår del handler det spesielt om to ting.

1. Kontroll på økonomien
2. Ekstrainntekter

1. Kontroll på økonomien

Et regneark kan utgjøre en stor forskjell for lommeboka di. Lærer du å bruke Excel, for eksempel, har du alt du trenger for å ha stålkontroll på pengene dine.

• Du kan sette opp budsjetter.
• Du kan lage regneark som hjelper deg med å overvåke forbruker ditt.

Heldigvis for oss finnes det gratiskurs i bruk av Excel. Sjekk ut Excelakademiet.

2. Ekstra inntekter

Behersker du en pc, kan du også skaffe deg ekstra inntekter. Du kan for eksempel…

• Bli frilanser. Skrive tekster for andre. Mot betaling så klart.
• Designe ting. Lage grafikk og animasjoner.
• Blogge. Tjene penger på din egen blogg.
• Lage nettsider for andre. Eller videoer. For deg selv. Eller andre.

Les mer: 41 ting du kan tjene ekstra penger på

2. Skriv ned hvor pengene tar veien – Hvert bidige øre

Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg har vært en hodeløs forbruker. I mange år kunne jeg ikke gjøre rede for hvor en stor del av pengene mine tok veien.

Når jeg først tok meg sammen, og begynte å overvåke pengebruken, fikk jeg meg flere overraskelser.

Det er jeg sikker på at du kommer til å få, også.

Poenget er å skrive ned hvor hver eneste krone tar veien. Selv de minste beløpene skal med. Når du vet hvor pengene blir av, er det lettere å bestemme seg for hva du ikke skal bruke dem på i fremtiden.

Du kan selvsagt skrive alt ned på et papirark. Eller du kan…

3. Bruk er regneark til å følge med på pengebruken din

Vil du gjøre det enkelt for deg selv? Bruk et regneark til å overvåke pengebruken. Jo, det er litt jobb. Men den vil snart betale seg.

Du kan bruke en av disse:

• Excel i Office-pakken fra Microsoft.
• Calc (Open Office, som er gratis)
• Googles regneark (som også er gratis)

Og du trenger ikke å gjøre det så vanskelig.

• Lag 3 kolonner i regnearket:
  1. Dato
  2. Beskrivelse
  3. Beløpet
• Fyll ut de 3 feltene hver gang du bruker penger.
• Legg sammen beløpene i den siste kolonnen når måneden er over.

Gjør du dette, vil du lett se hvor det blir av pengene. Og det blir lettere å bestemme hva du ikke skal bruke mer penger på.

4. Sjekk alle utskrifter – Samle alle kvitteringene dine

For at punktet over (punkt 3) skal fungere, må du samle på kvitteringer. Alle sammen. Husk å alltid be om kvitteringer, selv for sjokoladen som bare koster 16,- kroner.

Du bør også sjekke alle kontoutskrifter. Både fra banken din og kredittkortselskapet.

Det er flere grunner til dette:

1. Du trenger kvitteringer og utskrifter for å holde oversikten over pengebruken din.
2. Det kan oppstå feil. Han eller hun i kassa kan ha scannet varen din 2 ganger. Hylleprisen kan være forskjellig fra kasseprisen.
3. Kortene dine kan bli misbrukt.

5. Lær deg å leve (godt) med kredittkort

Et kredittkort kan være en udetonert bombe. Men… Det kan også hjelpe deg med å spare penger. Mange butikker gir deg rabatter når du bruker kredittkortet til å handle med.

Men for at dette skal fungere, må du være disiplinert. Du er påkka nødt til å lære deg å bruke kortet slik det er ment å brukes.

De aller fleste kort har rentefrie perioder, som regel et sted mellom 45 og 50 dager.

La oss si at du kjøper en komfyr med kredittkortet. Du får 15 % i rabatt ettersom du bruker kortet ditt.

• Du har 28 dagers rentefrihet på kjøpet.
• Betaler du tilbake alt du skylder før de 28 dagene har gått, er det ikke noe problem.
• Du har fått deg en ny komfyr til en vesentlig rimeligere penge.

Problemet oppstår når du betaler etter at de 28 dagene har gått. Og for å gjøre det verre: Du betaler ikke alt du skylder. Bare minimumsbeløpet.

• Da begynner det å løpe renter på beløpet.
• Du opparbeider deg kredittgjeld.

I stedet for å spare penger, kaster du i realiteten penger ut av vinduet.

Så, for å leve (godt) med kredittkort, må du…

1. Alltid betale tilbake alt du skylder. Så snart som mulig.
2. Du må betale alt du skylder før rentene begynner å virke.

Verre er det ikke…

6. Sett sparingen på autopilot

Alle bør spare. Og det spiller ingen rolle om du bare sparer et par hundrelapper i måneden. Alt hjelper. Slik kan du spare automatisk:

1. Logg inn i nettbanken.
2. Lag en sparekonto, hvis du ikke allerede har en.
3. Sett opp et fast, månedlig trekk, slik at sparebeløpet trekkes automatisk fra brukskontoen din.

Du kan også sette opp fondssparing på denne måten. Be banken din om hjelp hvis du blir stående fast.

7. Lag en måltidsplan

Bruk en liten time hver uke til å planlegge neste ukes måltider. Når du gjør dette, blir det lettere å lage handlelister.

Og når du lager handlelister, reduserer du sjansen for at du kjøper med deg ting du ikke trenger. Ting du i verste fall kommer til å kaste.

8. Bruk butikkenes tilbudsaviser til å planlegge måltidene

Dagligvarebutikkenes tilbudsaviser er gull verdt når du skal planlegge måltidene. For du kan spare mange penger hvis du lager en måltidsliste basert på hvilke tilbud butikkene har.

Og hvis du har takket nei til reklame i posten, kan du laste ned en app fra Mattilbud.com.

9. Drikk mer vann – Fra springen

Flaskevann er dyrt. Vannet i springen er billig. Det koster en brøkdel av det flaskevannet koster.

Invester i en god drikkeflaske. Putt oppi noen isbiter. Dermed holder vannet seg friskt til langt utpå dagen.

10. Lag en plan for å kvitte deg med gjelda – Så raskt som mulig

Gjeld er som en kvise. Man kan leve med den. Men man vil helst ikke ha den. Så gjør det til et mål å bli kvitt gjelda så raskt som mulig.

Snøball… Snøskred…

Nei, jeg har ikke vinterdelirium. Dette er navnene på to måter å kvitte seg med gjelda på raskere. Du kan lese mer om begge måtene her.

11. Skaff deg en ekstrainntekt

I snitt, jobber vi 38,3 timer per uke. Det betyr at vi har nesten 130 timer igjen av uka. Du kan jo bruke noen av dem til å skaffe deg ekstra inntekter.

Kanskje er du flink til noe som ikke mange andre er? Kanskje har du en hobby du kan tjene noen kroner på?

Sjekke denne artikkelen for flere tips.

12. Sett spørsmålstegn ved alt!

Det skader ikke å være streng mot seg selv. I alle fall ikke når det handler om penger. Still spørsmål ved hvert eneste kjøp du er i ferd med å gjennomføre. «Trenger jeg egentlig å bruke penger på dette?»

Du bør også gå over de faste utgiftene dine, med det samme, strenge blikket: «Trenger jeg egentlig det dyreste mobilabonnementet?» «Trenger vi egentlig så høy hastighet på bredbåndet?»

13. Mal om i stedet for å bytte ut

Så, du skulle gjerne har byttet ut det litt slitte skapet på badet? Ok… Men før du iler til nærmeste møbelbutikk, still deg selv dette spørsmålet:

«Kan jeg gjøre noe med det gamle skapet i stedet for å kjøpe nytt? Male det, kanskje? Eller legge på en tapet?»

14. Bruk Prisjakt.no

Last ned Prisjakt sin app. Med den kan du sammenligne priser på mange titusen varer. For det er forskjeller. Store forskjeller.

Prisen på Samsung Galaxy 8, for eksempel, varierer med 3.000,- (!) kroner…

15. Lær deg å vedlikeholde tingene dine

Alt fra vinduer og vegger, til mobiler, sykler og biler, lever lenger hvis de blir vedlikeholdt. Lær deg hva slags vedlikehold tingene dine trenger. Så gir du dem det.

Å hoppe bukk over servicen på bilen, bare for å spare noen tusenlapper, kan bli voldsomt kostbart på sikt.

16. Lær deg å utnytte bonuser og «Cashback»

Noen kredittkort har det. En rekke fordelskort har det. Du får penger tilbake når du bruker penger. Høres ikke det flott ut?

Her kan du lese mer om bonusene du får med kredittkort. Og her er en artikkel som beskriver hvilke bonuser du får hos dagligvarekjedene.

Hver for seg er bonusene kanskje ikke veldig store. Men når du får penger tilbake på bensin, dagligvarer, reiser og klær, blir summene etter hvert merkbare.

17. Ikke kast – Selg i stedet

Engelskmenn har et bra uttrykk «One man’s trash is another man’s treasure». Fritt oversatt: «En manns søppel er en annen manns skatter».

Nei, jeg tenker ikke på restavfallet. Saken er at vi kaster mange brukbare ting. Og kanskje finnes det noen som er interessert i å kjøpe det du skal kaste.

Så gjør det til en vane: Hver gang du rydder boder og skap… Prøv å selge det først. På Finn.no. Eller på Facebooks markedsplass.

Og hvis ingen vil betale?

Prøv å gi det bort – Mot henting. Så slipper du å bruke drivstoff på å kjøre det vekk. Og du behøver ikke å betale avgifter for å slenge det på fyllinga heller…

18. Ikke bruk penger på de dyre apotekvarene – Kjøp billigkopiene i stedet

Medisiner har patenttid. I patenttiden er det kun selskapet som har funnet opp medisinen som kan selge den. Men…

Når patenttiden går ut, som regel etter 20 år, kan hvem som helst bruke virkestoffet i medisinen til å lage kopier. (Det er virkestoffet som gjør oss friskere.) Dette fører til enorme prisforskjeller.

Din Side har blant annet sjekket prisen på Zyrtec.

• Den dyreste varianten kostet 355,- kroner.
• Den billigste? 73,- kroner!
• Prisforskjellen er på hele 388,5 %!

Så neste gang du skal hente ut en reseptbelagt medisin, spør om det finnes billigere kopier. Virkestoffene er de samme.

19. Student? Sjekk om du kan hente ekstra penger fra et legat

Er du student? Da kan du kanskje spe på stipendet og studielånet med penger fra et legat.

Det finnes over 2.000 legater i Norge. Er du heldig, kan du hente ut alt fra noen få hundrelapper til mange tusen kroner.

De fleste legatene har en rekke krav som må oppfylles. Men det skader ikke å sjekke. Du kan starte med å søke etter legater på nettversjonen av Legathåndboken.

20. Kjøp tyvegods billig (og helt lovlig, så klart)

Hvert år stjeles det for milliarder i Norge. I tillegg mister vi, og glemmer vi ting over alt. En del av disse gjenstandene blir av forskjellige årsaker aldri gjenforent med eierne sine. Noen av dem blir i stedet auksjonert bort.

• Åpne Google.no.
• Søk på «hittegodsauksjon».

Slik kan du følge med på når politiet nært deg holder sine auksjoner.

Må også nevne at Tollvesenet beslaglegger voldsomt mange gjenstander i løpet av et år. Noen av disse auksjoneres vekk. Følg med tollernes hjemmeside for å finne ut når den neste auksjonen finner sted.

21. Slik «lurer» du flyselskapene til å gi deg billigere billetter

La oss tenke oss at du skal fly fra Norge til Madrid. Du sjekker priser på nettet. Og du sjekker flere ganger, med noen dagers mellomrom.

Mange vil oppleve at reisen blir dyrere for hver gang de sjekker.

Årsaken er «cookies». Eller informasjonskapsler på godt norsk.

Disse kapslene gjør det mulig for nettstedene å kjenne igjen deg når du besøker en side flere ganger. Nei, og dette er viktig, disse kapslene identifiserer deg ikke. De røper ikke hvem du er.

Men de gir nettsiden beskjed om at pc-en og nettleseren din har vært der før.

Du kan «lure» flyselskapene. Og det er helt lovlig.

Slett historikken i nettleseren din. Og slett informasjonskapslene. Her er noen guider.

• Slett informasjonskapsler og historikk i Chrome
• Slett den samme informasjonen i Microsoft Egde
• Her er fremgangsmåten for Safari (iPhone og iPad)
• Og for Chrome på Android-telefoner

Når du gjør et nytt søk på den samme reisen, vil du mange ganger oppleve at prisen er redusert igjen. Ikke alltid. Men ofte nok til at det lønner seg.

Kilde: The Travel Inspector

22. Bruk biblioteket mer – Spar penger

Jo, bøker er greit. Men visste du at du også kan låne både verktøy, telt og fiskestenger på enkelte bibliotek? Sjekk hva ditt lokale bibliotek tilbyr.

23. Spør om du kan få betale mindre

En del regninger dukker opp, igjen og igjen. Og vi betaler dem uten å mukke – Igjen og igjen. Prøv dette i stedet:

• Hver gang en regning dukker opp i nettbanken eller posten… Ring selskapet som sendte den.
• Still dette spørsmålet: «Er det noe jeg kan gjøre for å redusere regningen?»

Det verste som kan skje er at personen i den andre enden svarer, «… æh, nei…».

Men du kan også få tips om hva du kan gjøre for å redusere kostnaden.

• Et telefonselskap kan for eksempel sjekke at du har riktig abonnement. Kanskje betaler du for mer enn du har behov for?
• Internett- og kabelleverandører også… De kan sjekke om bruken din matcher det du betaler for.

24. Bruk en klessnor

Jo, det er lettvint med en tørketrommel. Men du kan spare mange penger hvis du tørker klærne på et godt, gammeldags tørkestativ.

25. Kutt ut handlekurven og handlevognen

Hvis du bare skal innom butikken for å kjøpe noen småting…

La handlekurven eller handlevogna stå. Bruk armene til å bære varene. Når du bærer varene til kassen er sjansen mindre for at du rasker med deg ting som du allikevel ikke hadde tenkt å kjøpe.

26. Ikke book luksus – Be om det når du kommer frem

Skal du overnatte på hotell? Ikke book en suite. Book et vanlig rom i stedet. Spør heller om du kan oppgradere når du kommer frem til hotellet. Det er en viss sjanse for at du kan gjøre et lite kupp.

27. Lukk alle glidelåser før du starter vaskemaskina

Glidelåser, spesielt de av metall, er som små sagblad i møte med andre tekstiler. Lukker du dem, før du setter i gang vaskemaskina, unngår du at andre klær slites unødvendig.

28. Betal med kontanter

Det er nok av studier som viser at vi bruker mindre penger når vi betaler med kontanter i stedet for kort. Så bruk kontanter så ofte du kan.

29. Bruk en vannkoker

Å varme en liten vannskvett er ofte billigere i en vannkoker, sammenlignet med en kokeplate eller en mikrobølgeovn.

30. Kutt ut plenen – Dyrk frukt og grønt i stedet

For mange er en grønn plen den store drømmen. Sorry, men når sant skal sies, er en plen – hvis den bare er en plen – bortkastet plass.

Bruk plassen til å dyrke frukt og grønt i stedet.

Ok, da. Du behøver ikke å pløye opp hele plenen din. Men bruker du deler av den til å dyrke dine egne gulerøtter, poteter, salathoder og jordbær, kan du fylle sparegrisen med en hel del ekstra kroner.

31. Samle på regnvann

Når vi snakker om å dyrke selv… Få tak i en stor balje, eller tønne. La den stå ute og samle regnvann. Slik får du gratis vann til avlingene dine…

32. Kutt grønnsakene selv

Matbutikkene selger stadig mer av ferdigløsninger. Ferdig kuttet salat, ferdigkuttede brød, middager du bare trenger å varme opp. Kake- og brødblandinger.

Alt for at du og jeg skal slippe å gjøre så mye selv.

Men de kutter selvsagt ikke gulerøttene for å være snille. De tar seg betalt for jobben. Og kostnaden tar de igjen i prisen på varen.

Så kutter du grønnsakene selv, eller lager kakedeigen fra bunnen av, blir det som regel billigere.

Jo, litt mer jobb. Men mange kroner til overs i lommeboka.

Kilder: Huffington Post, Lifehack.org