Synes du strøm er dyrt? Du er langt fra den eneste.
Det hører med til historien at norske strømpriser lenge har vært blant de billigste i Europa.
Men så er det ikke mange som bruker like mye strøm som oss, heller. Lange, kalde og mørke vintre må ta en god del av skylden for dette.
Men… Her er den gode nyheten: Det er penger å spare. Bare sjekk tipsene under.
Først: Her er strømslukerne
Enova har kikket på en gjennomsnittlig, norsk husholdning. De så på hvor mye ulike apparater trekker i strøm. Og de regnet på hvor mye det kostet.
Dette er resultatet:
I tillegg kommer duppeditter som pc-er og spillkonsoller.
Har du en av hver, kan du plusse på et par tusenlapper ekstra – minst…
Som du ser, er oppvarming den største «strømtyven». Derfor starter vi med å se på hva du kan gjøre for å redusere forbruket her.
1. Senk temperaturen
Jeg innrømmer glatt at jeg synes det er behagelig å gå med t-skjorte, også om vinteren. Men strengt tatt er dette luksus.
Senker du varmen med 1° til 2° vil du se at det gjør et brukbart innhogg på strømforbruket. Og strømregninga.
Ull er supert.
Skaff deg tykke raggsokker. Bruk ullgensere og ullundertøy hvis du fryser.
2. Installer en varmepumpe
En varmepumpe kan hjelpe deg med å spare mye penger på sikt. Men den koster også mye. Det tar noen år før du går i pluss.
Bare husk at du kan få støtte fra Enova, avhengig av hvilken pumpe du skaffer deg.
Man antar at du lett sparer flere tusen kroner i året. Men dette betinger at du ikke går i samme fella som mange pumpebrukere før deg: komfortbruk.
Mange med varmepumpe bruker dem for å øke egen komfort. De har det varmere hjemme nå, enn før de skaffet seg en pumpe.
Dermed går vinninga opp i spinninga. For mange pumpetilhengere bruker omtrent like mye strøm nå, som før.
3. Etterisoler
Mange hus lekker mye varme. Svært gamle hus er dårlig isolert. Dette er ikke gunstig, hverken for frosne beboere eller lommeboka.
Snakk med fagfolk. Få hjelp til å finne ut hvor varmen forsvinner.
- Uisolerte loft lekker varme som en sil.
- Uisolerte, eller dårlig isolerte vegger er heller ikke bra.
Investeringen du kanskje må gjøre for å tette «varmehullene», vil gjøre utslag på strømregninga – på sikt.
4. Sørg for å tette igjen sprekker og hull
Gamle hus har sprekker og hull. Til og med nyere hus kan ha sprekker og hull. Resultatet blir at varmen forsvinner ut gjennom hullene – den kalde lufta kommer inn gjennom dem.
- Det kan for eksempel være i overkant store sprekker i overgangen mellom gulv og vegg. Eller vegg og tak.
- Kanskje har isoleringen begynt å miste effekten i deler av veggene, eller taket.
Du trenger heldigvis ikke å rive noe som helst for å finne varmelekkasjene.
Ta kontakt med et firma som driver med termofotografering.
De kommer hjem til deg. De har med seg et varmekamera. Med dette finner de raskt eventuelle problemer i huset ditt.
Obs! En termo-fotoseanse er ikke billig. Den kan koste 10.000,- kroner. Men… Med tanke på hva du kan spare på strøm over tid, kan det være en lur investering å ta.
5. Luft kort og effektivt
Lufting er bra, ikke minst for inneklimaet. Også på vinteren.
Men ønsker du frisk luft i vintermånedene, bør det skje både raskt og effektivt. Ellers taper huset ditt mye varme.
Slik gjør jeg det:
- Jeg åpner dørene mellom rommene jeg skal lufte ut.
- Så setter jeg vinduer og/eller ytterdører, i de aktuelle rommene, på vid gap.
- Jeg lar dem stå åpne i et par minutter.
- Så lukker jeg.
«Vidluftingen» lager et godt gjennomtrekk. Gammel luft forsvinner. Ny og frisk luft kommer inn.
Jo, jeg taper så klart litt varme. Men ikke mer enn nødvendig.
6. Ikke la vifter vifte mer enn nødvendig
Du har trolig en kjøkkenvifte? Nokså sikkert en vifte på badet, også?
Hvis viftene får rusle og gå, dagen lang, vil de suge den varme lufta ut av huset.
Dermed må panelovner, vifteovner og varmepumper jobbe mer for å kompensere for varmetapet.
Og jo mer varmeelementene må jobbe, desto høyere blir summen på regningen fra strømselskapene.
Så derfor: prøv å bruke vifter og ventilasjon så lite som mulig. Spesielt når det er kaldt ute.
7. Fyr med ved
Du kan spare mange penger hvis du fyrer med ved. Men da bør du først og fremst ha en nyere, rentbrennende ovn.
Disse ovnene kan du skaffe for noen tusenlapper. De betaler seg over tid.
Moderne ovner utnytter vedkubbene du legger inn langt bedre enn eldre modeller. Resultatet blir mer varme, for mindre penger. I tillegg til miljøgevinsten, selvsagt.
8. Pass på at du fyrer med god ved
Pass på at veden er tørr. Å fyre med våt ved er å fyre for kråka – Veden bruker mer energi på å tørke opp inne i ovnen, enn på å varme opp rommet utenfor.
I tillegg blir det mer sot av våt ved. Dermed øker risikoen for pipebrann.
Du kan selv sjekke om veden er tørr. Bruk Zalo-trikset:
- Hell litt Zalo på den ene enden av en vedkubbe.
- Blås luft med munnen i den andre enden.
Blir det bobler i oppvaskmiddelet, er veden tørr nok…
Husk også at forskjellige tresorter avgir ulik mengde varme.
- Bøk, barlind og kristtorn er blant treslagene som har høyest brennverdi.
- Bjørk havner så cirka midt på treet…
- Gran og furu ligger på den nedre delen av lista
9. Kjøp veden når den ikke er så dyr
Vedpriser varierer. Ved er som regel dyrest når vinteren er på det kaldeste. Da kan den være så dyr at der tvilsomt om vedfyring lønner seg.
Kjøper du ved sent på våren, eller tidlig på sommeren, kan du komme unna med et kupp.
10. Skaffe deg gratis ved
Hver dag felles det mye skog i Norge. Mye av fellingen skyldes at det skal gjøres plass til boliger, andre bygninger og veier.
Kommer du over et hogstfelt?
Vær litt frempå. Spør tømmerhoggerne hva som skal skje med tømmeret. Hvem vet? Kanskje kan du få gratis ved. Eller i det minste veldig billig ved.
Jo, det er selvsagt mer jobb når du skal kappe og kløyve selv.
Men du får masse gratis mosjon med på kjøpet. Og det blir ikke særlig mye billigere enn gratis…
En brukbar motorsag og en øks koster bare litt mer enn en favn med ved (40 sekker).
- Du kan kontakte Statskog. De lar folk hugge ved i skogene sine. Du kan sikre deg et helt års vedforbruk for noen hundrelapper.
- Sjekk Finn.no. Søk på «Gratis ved». Som regel må du hente, kappe og kløyve selv. Men gratis er gratis…
- Sjekk med kommunen din. Mange kommuner lar folk hugge i skogene deres for å unngå at områder gror igjen.
- Mange bedrifter samler store hauger med transportpaller. Det skader ikke å spørre om du kan få noen.
Obs! Å hugge trær er ikke ufarlig. Du må ha verneutstyr. Og du må vite hva du gjør.
En del kommuner og skogeierlag arrangerer hogstkurs. Sjekk om noe slikt finnes i nærheten av deg før du slenger saga over skuldra…
11. Mal innsiden med varme farger
Tror du på fargepsykologi? Påstanden er at farger får oss til å føle ting. Rødt og oransje, for eksempel, er varme farger.
Ifølge noen, kan varme farger hjelpe oss med å spare strøm.
Maler du ett, eller flere rom i en typisk varm farge, vil rommet føles varmere enn hva det faktisk er. Dermed blir det lettere å senke temperaturen i rommet.
Jeg har ikke klart å finne vitenskapelige bevis for at det hold i teorien.
Men er du glad i å male, kan du jo teste selv.
P.s. Start med et lite rom. Det er kanskje ikke så lurt å male om alle rom, hvis det skulle vise seg at fargevalget ikke hjelper deg med å holde varmen…
12. Skaff deg gardiner som isolerer
Opp mot 40 % av varmetapet skjer via vinduene. Jo større den samlede vindusflaten er på huset ditt, eller i leiligheten din, desto mer varme går tapt.
Er vinduene gamle, vil det nesten garantert lønne seg å skifte dem ut.
Men du kan også bruker gardiner:
- Tette, heldekkende gardiner er best.
- La gardinene være åpne på dagtid hvis det er sol. Sollyset vil hjelpe til med oppvarmingen.
- Trekk for gardinene når det skumrer. Dette vil redusere kaldraset.
13. Legg tepper på gulvene
Vegg-til-vegg-tepper er fortsatt ikke spesielt bra for inneklimaet.
Men løse tepper derimot, slik som ryer, kan være en løsning.
- Teppene gjør rommene lunere.
- De varmer store og små føtter.
- De har en viss isolerende effekt.
- De er lette å rengjøre.
14. Installer timere…
Dette er en klassiker: Halvveis på vei til ferien, dukker følgende spørsmål opp i hodet:
«Husket jeg å slå av kaffetrakteren?»
Avglemte traktere er selvsagt brannfarlig. Og de drar mye strøm.
Monterer du en stikkontakt med timer, er du tryggere. Og du sparer penger.
Andre ting du kan bruke en timer på:
- Motorvarmeren.
- Apparater med standby-modus.
15. … eller fjernstyr stikkontaktene
Det finnes kontakter som du kan fjernstyre. De mest avansert kan styres via en app på telefonen din.
16. Steng døren til rom du ikke bruker så ofte
Lukk dørene til rom du sjelden eller aldri bruker. Jo færre rom de elektriske apparatene må varme opp, desto lavere blir summen på strømregningen.
Har du ikke et vindfang?
Vurder å lage et. Selv om utgangsdøra bare står oppe i korte øyeblikk, tappes rommene i nærheten for ganske mye varme.
17. Prøv bobleplasttrikset
Har du gamle vinduer som ikke isolerer særlig godt?
Prøv bobleplast.
- Klipp til biter av bobleplasten som passer perfekt til glassene.
- Fukt glasset med litt vann. Mange bruker en sprayflaske. (Noen blander bittelitte granne klorin i vannet for å unngå mugg.)
- Plasser plasten på vinduet mens det fortsatt er fuktig.
Luften i plastboblene stopper en del av kulda, før den kommer inn i rommet. Noen hevder at plasten isolerer like godt som 2,5 centimeter tykke isoporplater.
Det finnes også en egen isolasjonsfolie som har den samme effekten, slik som Thermocover.
18. Pusse opp? Velg oljet parkett
En Dinside-leser anbefaler oljede gulv.
Andre typer gulv, slik som lakkert parkett, eller laminatgulv, «tapper» rommet for varme raskere enn gulv om er behandlet med olje.
Resultatet blir at føttene ikke blir like raskt nedkjølt på oljeinsatte gulv.
Mannen hevdet han kunne senke innetemperaturen med 1 grad uten å merke forskjell i det hele tatt.
19. Sjekk strømmåleren – Hver dag
Å følge med på strømforbruket er lurt. Ikke minst når du vil spare strøm.
Da holder det ikke å sjekke hvor mye du bruker en gang i kvartalet. Nei, du bør ta en titt hver dag.
- Det beste vil være om du klarer å sjekke forbruket til samme tid – hver dag.
- Noter forbruket fra dag til dag.
- Mange av de nye, «smarte» strømmålerne, lar deg sjekke hvor mye du bruker fra minutt til minutt – Både på nett og i en app.
Hvorfor sjekke?
Jo, la oss si at du prøver ett eller flere av tipsene på denne siden. Du bør finne ut om de faktisk fungerer. At de hjelper deg med å spare strøm.
Den eneste, sikre måten å sjekke dette på, er å følge med på hvor mye strøm du bruker. Fra dag til dag.
20. Slå av lys i rom du ikke bruker
Mørketida er… eh… mørk…
Mange kompenserer for vintermørket med å skru på samtlige lys i huset.
Hvis du vil spare penger på strøm, er ikke dette en spesielt god ide. I alle fall ikke i rom du sjelden eller aldri bruker.
- Slå på lyset når du kommer inn i rommet.
- Slå av lyset når du forlater det.
21. … eller skaff deg bevegelsessensorer
Jeg er glemsk. Hvis du er som meg, kan en kontakt med bevegelsessensor være løsningen.
Dermed slipper du selv å tenke på at lyset skal av når du går ut av et rom. Sensoren gjør jobben for deg.
22. Trekk ut mobilladere og andre ladere når du ikke bruker dem
Visste du at mange ladere bruker strøm, selv om de ikke lader noe som helst? Jo, det er helt sant.
Nei, forbruket vil ikke ruinere deg. Men du vet… Mange bekker små…
I tillegg kan ladere som står i stikkontakten utgjøre en brannfare.
23. Monter en sparedusj
Har du en eldre dusj? Du kan spare 1.000,- kroner i året hvis du monterer en sparedusj.
Slik kan du selv sjekke om du bør skifte dusjhode:
- Plasser en 10-litersbøtte under dusjen.
- Sett på kaldtvannet og fyll bøtten.
- Er bøtten full før det er gått 45 sekunder, bør du skaffe deg en sparedusj.
24. Vær kjapp i dusjen
Det er deilig å våkne under dusjen. Det er deilig å la det varme, deilige vannet bringe liv til en trøtt og sliten kropp…
Men særlig sparevennlig er det ikke.
- Jo lenger du står i dusjen, desto mer varmtvann bruker du.
- Jo mer varmtvann som går ut av varmtvannstanken, desto hardere må berederen jobbe for å etterfylle.
- Og jo mer berederen jobber, desto høyere blir strømregningen.
Så, hvis målet er å spare strøm: Dusj så raskt som mulig.
Og p.s… skru av vannet når du såper deg inn…
25. La varme og lange bad være en sjelden luksus
Et langt og deilig bad… kan raskt koste 5,- til 8,- kroner – hver gang.
Så et bad i ny og ne, gjør ikke de store utslagene.
Men bader du hver dag? Da kan prisen for herligheten komme opp i 3.000,- kroner per år.
26. Ikke la apparater stå i standby
Stadig flere av apparatene vi skaffer oss har en hvilemodus. Tv-er, pc-er, spillkonsoller, dekodere og radioer er bare noen eksempler.
Nei, hver for seg bruker ikke dippeduttene mye strøm. Men til sammen utgjør de et merkbart forbruk.
Her er noen eksempler (på årsbasis):
- Eldre spillkonsoller: 1.000,- kroner
- Eldre skrivere: 200,- kroner
- Stereoanlegg: 100,- kroner
- En 32 tommer stor led-tv: 80,- kroner
- Stasjonær pc: 80,- kroner
- Pc-skjerm: 60,- kroner
- Til sammen: 1.520,- kroner.
Så, slå dingsene helt av, du, hvis du vil spare på elregningnen.
27. Tin opp frysevarer i kjøleskapet
Eksperter mener det er best for fryst mat at den får tine i en bolle med vann. For strømregningens del er det best om den får tine i kjøleskapet.
La oss si at du legger en stor, frossen steik på benken. Kulden fra steiken vil kjøle ned rommet.
Dermed må varmeapparatene bruke mer strøm for å holde temperaturen oppe.
Legge du steika i kjøleskapet, blir kulden fanget der inne.
Ja, steika hjelper faktisk til med å holde det kjølig inni kjøleskapet, som dermed bruker mindre strøm…
28. Skift til Led
I dag kan du stort sett bare velge mellom sparepærer og Led-pærer. Velg Led-pærene.
Jo, de er dyrere. Men de lyser lenger. Over tid sparer du mer strøm med Led fremfor vanlige sparepærer.
29. Ikke skyll oppvasken i rennende, varmt vann
Mange skyller oppvasken først. Så setter de den i oppvaskmaskina.
Er du blant dem som bruker varmt vann for å skylle kopper og kar? Du sparer penger hvis du bruker kaldt vann i stedet.
Det finnes en mellomting.
Sett proppen i oppvaskkummen. Fyll den med litt, varmt vann. Gjerne med at par dråper vaskemiddel oppi. Så kan du bruke en børste til å fjerne matrestene.
Den siste metoden bruker en god del mindre vann enn hvis du lar det renne rett i sluket.
30. Ikke kok maten – damp den
En god del mat kan dampes i stedet for å kokes. Dette gjelder ikke minst grønnsaker.
Å varme opp vann krever forholdsmessig mye strøm. Du kan spare penger på å kutte ut kokingen og i stedet dampe så ofte som mulig.
31. Hold deg i form, hold deg varm
Sitter du stille, fryser du lettere. Beveger du deg, blir du varmere. Hvorfor ikke bruke dette til å…
- … holde varmen.
- … holde deg i form.
Det finnes mange, enkle øvelser du kan bruke hjemme. Mange av dem krever lite eller ikke noe utstyr.
32. Bruk riktig kjele på riktig sted
Ifølge Enova, går mye strøm til spille hvis du bruker kjelene dine feil. En kjele som er litt for liten for kokeplaten, la oss si et par centimeter mindre, gjør at du bruker 25 % mer strøm på å varme opp innholdet.
Enova anbefaler at du i stedet bruker en kjele, eller en stekepanne som er litt for stor.
Men ikke for stor. Da bruker du også mer strøm enn nødvendig.
33. Skift ut gamle kjeler og panner
Bunnen på stekepanner og kjeler kan bli ujevne med årene.
Er bunnen ujevn, må kokeplatene bruker mer strøm for å varme maten.
Bytt ut gammelt og skjevt kokeredskap, med nytt og jevnt. Du kan spare så mye som 50 % på matlagingen…
34. Spis sunt og regelmessig
Dette hører hjemme helt på siden av de andre tipsene. Men det fungerer – til en viss grad.
Spiser du sunt og regelmessig, opprettholder du en god forbrenning i kroppen din.
En god forbrenning er med på å holde deg varm. Så derfor: et godt måltid vil holde deg varm.
Det hjelper selvsagt å være aktiv, også. Både med tanke på å holde varmen. Men også for forbrenningens skyld, slik at maten ikke legger seg i for stor grad på sidebeina…
35. Sett ut mat som skal kjøles ned
Mange bruker kjøleskapet til å kjøle ned restene etter middagen. Ikke gjør det.
En varm, eller også lunken, kjele får temperaturen til å stige inni kjøleskapet. Skapet må derfor bruke mer strøm for å gjøre det kjøligere igjen.
Sett maten ut, hvis du kan.
Eller la den kjøle seg ned så mye som mulig på kjøkkenbenken før du setter den inn i kjøleskapet.
36. Senk temperaturen i gulvet
La oss si at det er vinter. Det er morgen og du sliter deg ut av senga. Det er kaldt, både ute og inne.
Du stabber av gårde til badet. Med en gang du setter føttene på det varme gulvet, kjenner du en iling av velbehag ruse gjennom kroppen…
Jo, det er behagelig med varmekabler i gulvet. Og selv om du bare senker temperaturen med 1 grad, sparer du strøm – uten at det går nevneverdig utover komforten.
Noen senker temperaturen med flere grader om natten. Dette kan lønne seg. Men ikke alltid.
Ligger varmekablene i betong, for eksempel, kan det ta en hel dag å få varmen opp igjen til gamle høyder. Og da kan strømforbruket overstige besparelsen du gjorde på nattestid…
37. Skift ut gamle hvitevarer med nye, A+++-merkede modeller
Gamle hvitevarer sluker strøm. Nye apparater behandler lommeboka di langt bedre.
Bytter du ut et gammelt kjøleskap eller et kombiskap med produkter som har A+++-merking, kan du spare 500 kilowattimer i året.
Med slike besparelser, tar det ikke mange år før du har tjent inn igjen investeringen.
38. Finn fremm støvsugeren
Tv-apparater, pc-er og stereoanlegg er støvmagneter. Finn frem støvsugeren og fjern støvet.
- Det er bra for brannsikkerheten.
- Er det mye støv i og bak en datamaskin, for eksempel, bruker den mer strøm på å kjøle seg ned…
39. Avis kjøleskapet
Rim og is i kjøleskapet har en isolerende effekt. Blir det mye av det, må kjøleelementene jobbe hardere for å fungere optimalt.
Resultatet ser du på strømregningen.
Derfor er det lurt å avise kjøleskapet en gang iblant.
40. Organiser kjøleskapet
Blir kjøleskapet for fullt, stiger ofte temperaturen. Dermed bruker skapet mer strøm enn nødvendig for å gjenopprette ønsket temperatur.
Husk at det er mange produkter som ikke trenger å stå i kjøleskapet.
Har du et kjølig gjesterom eller en sval kjeller for eksempel, kan mange av tingene settes der.
41. Tren på treningssentre – bruk dusjen der
Mange er støttemedlem på et treningssenter. Det i seg selv er ikke særlig lurt for lommeboka.
Dette trikset gjør det litt mer lønnsomt å være medlem.
Bruk dusjen på treningssenteret i stedet for hjemme. Én dusj koster i snitt omtrent 6 kroner. Du sparer nesten 1.000,- kroner i året hvis du dusjer «borte» i stedet for hjemme.
Nei, det er så vidt jeg vet ikke imot reglene å bare bruke dusjen. Men det er selvsagt mye sjelebot og god folkehelse i å trene også…
42. Varm hverandre…
Det er mye god varme i kjærlighet. Senk temperaturen. Kryp til køys med noen du er glad i. Vær gode med hverandre under dyna.
Det finnes trolig ingen hyggeligere måte å spare litt strøm på.
43. Bruk en strømkalkulator
Heldigvis blir stadig flere av oss utro. Utro mot banker, forsikringsselskaper og strømleverandører.
Har du ikke vært utro mot strømleverandøren din ennå? Da er det sannelig på tide.
Bruk en strømkalkulator, for eksempel Strømpris.no.
- Legg inn adressen din.
- Sammenlign priser.
- Finner du en billigere leverandør? Bytt umiddelbart.
Det hele er nokså enkelt. Med noen få tastetrykk kan du skaffe deg en ny formidler av strøm. Og du kan spare mange tusen kroner i året.
Selv sparer jeg godt over 6.000,- kroner hver år…
44. Tørk klærne ute i det fri
En tørketrommel bruker mye strøm. Hvorfor ikke la den hvile hvis gradene er på plussiden og været er godt ute?
Spesielt familier med små barn har en god del kroner å hente på å tørke klærne ute i det fri innimellom.
45. Isoler grunnmuren – utenpå
Det kan hende at grunnmuren din lekker varme. Snakk med fagfolk, hvis du er i tvil.
Grunnmuren kan lett isoleres fra utsiden med styrofoam. Prisen er ikke skrekkelig.
46. Skyll melkekartongene i kaldt vann
Kildesorterer du? Flott!
Skyller du melkekartongene i varmt vann? Ikke fullt så bra… I alle fall hvis du vil spare penger.
Skyll dem heller i kaldt vann. Spar på varmtvannet og dermed strømmen.
Det skal sies at Tines kartonger på 1,75 liter er lettere å brette når de er skyldt i varmt vann. Men allikevel…
Skyld dem i kaldt vann, du. Så får du bruke en litt vanskeligere brettingen som trening for fingre og armer.
47. Skap bevegelse i den varme lufta
Varm luft trenger ofte hjelp for å sirkulere i huset. Derfor bør du skape bevegelse i lufta.
Det enkleste er å bevege deg selv. Du hjelper varmlufta med å nå flere deler av huset. Og du blir varmere selv også, av å bevege deg.
Du kan også installere vifter.
Elektriske, for eksempel, som sørger for at varmen sprer seg.
Det finnes også vifter som du kan plassere på en vedovn. Disse drives utelukkende av varmen fra ovnen.
48. Hvordan er står det egentlig til med varmtvannstanken din?
Har du en eldre varmtvannstank? Da er sjansen stor for at du kan spare en god del penger på å bytte til en ny.
Gamle beredere er lite effektive. De fleste sluker strøm.
Man antar at 20 % av strømregningen går med til å betale for oppvarming av vann. Dermed er det merkbart mye å hente på å gjøre noe med gamle beredere.
Mange beredere er forhåndsinnstilt med en temperatur på mellom 75° og 80°.
Hvis tanken din er romslig nok, kan du gjerne skru ned temperaturen et par hakk. Dette vil også gjøre utslag på strømregningen.
Obs! Obs! Husk at temperaturen i en varmtvannsbereder må minst være 70°. Er den lavere, kan det begynne å vokse legionellabakterier i den…
49. Ventilasjon med varmegjenvinner
Skal du bygge nytt? Eller skal du bygge om et gammelt hus?
Da kan det være lurt å sjekke ut et ventilasjonsanlegg som gjenvinner varmen.
Slike anlegg kan «ta vare på» 70 % til 80 % av varmen i huset ditt.
Anleggene passer på at dårlig luft forsvinner ut av huset ditt. Men det tar vare på det meste av varmen i lufta den suger ut, slik at den ikke forsvinner den også.
Så det er penger å spare. I alle fall hvis du skal bygge nytt eller pusse opp betraktelig. For anleggene er dyre å montere.
Husk at du også kan få støtte fra Enova hvis du velger et slikt anlegg.
50. Sjekk temperaturen i kjøleskap og fryser
Jeg elsker iskald melk. Men jeg bør tåle at melka er et par grader varmere hvis jeg vil spare strøm…
Moderne kjøleskap og frysere er på ingen måte strømslukere. De er svært energieffektive.
Men…
De står på hele tiden. Så det kan være kroner å spare på å justere temperaturene deres.
Dette er ideelle temperaturer ifølge Strømvalget.no:
- Kjøleskapet: 5°
- Fryseren: -18°
Husk at strømforbruket øker med ca. 10 % for hver grad du senker temperaturen med…
51. Sjekk at kjøleskap og fryser ikke lekker…
Pass på at dørene / lokkene til kjøleskap og frysere lukker seg ordentlig. En liten lekkasje, gjør at apparatene må jobb mer, og dermed bruke mer strøm, for å kjøle og fryse maten.
Begynner gummilistene i døråpningen å bli slitte?
Bytt dem ut.
52. Bruk termos – slå av trakteren
En kaffetrakter bruker forholdsvis mye strøm. Både for å lage kaffen. Og for å holde den varm.
Hell over den nytraktede kaffen over på en termos.
- Du sparer strøm.
- Og kaffen holder seg bedre, lenger…
53. Bruk en vannkoker
Skal du koke opp litt vann, for eksempel til et par kopper te?
Da bør du bruke en vannkoker. Eller en induksjonstopp.
Disse, viser det seg, er nemlig de mest strømsparende verktøyene du kan bruke for å varme opp vann.
Verstingen er en mikrobølgeovn. Den bruker gjerne 60 % til 70 % mer energi på å varme opp vannet, sammenlignet med vannkokeren…
54. Plasser kjøleskap og frysere kjølig
Kan du plassere kjøleskapet eller fryseren i en kjeller eller en bod?
Poenget er at begge apparatene bruker mindre strøm hvis de står kjølig.
En ting du i alle fall bør unngå er å plassere dem ved siden av stekeovner, komfyrer og andre varmekilder.
55. Velg riktig farge, spar strøm
Til og med fargene på tak, vegger og gulv, kan hjelpe deg med å spare strøm.
All maling har en refleksjonsverdi. «Light Reflectance Value», eller LRV, sier noe om hvor mye, eller lite lys en farge reflekterer.
- En helt sort flate reflekterer ikke lys i det hele tatt. Den har en LRV på 0
- En kritthvit overflate reflekterer mye lys. Den har en verdi på 100, som er maks.
Så, jo høyere LRV du har på vegger og tak, desto bedre reflekteres dagslyset i huset ditt.
Og jo mer du kan bruke det naturlige lyset til å lyse opp hverdagen din, desto mindre blir behovet for å bruke strøm til å skape lys…
Til slutt
Alle bekker små… Mange av tipsene over gjør lite ut av seg. De monner ikke særlig mye hver for seg. Men til sammen… Du kan spare mange tusen i året, ja kanskje i måneden, hvis du praktiserer så mange av dem som mulig.
Har du flere tips? Kontakt meg på denne siden.
