Det er sagt og skrevet mye om kredittkort de siste årene. Mange av oppslagene har vært negative.
Det er selvsagt ingen røyk uten ild. Det er sant at vår samlede kredittgjeld har økt. Det er også sant at flere enn før sliter økonomisk på grunn av kredittgjeld.
Men så var det dette med fjøra som ble til 5 høns…
Én ting er hva mediene rapporterer.
En helt annen ting er hva publikum oppfatter og forteller videre. For historier som går fra munn til munn har en lei tendens til å legge på seg underveis.
Her er noen myter om kredittkort, som har fått slå rot i deler av befolkningen uten at det særlig grunn til det.
Myte 1: «Skaffer du deg kredittkort, kan du bare melde deg på «Luksusfellen» med en gang!»
Sånn delvis sant.
Jo, det stemmer at du kan havne på et økonomisk skråplan med kredittkortet i hånda. Men de færreste opplever noe slikt. Heldigvis.
Du skal gjøre ganske mye galt før du sitter med kredittgjeld oppover ørene.
Men for sikkerhets skyld – Her er noen enkle kjøreregler:
- Ikke gå av skaftet – Ikke handle for mer enn du kan betale tilbake når den neste kredittkortregningen kommer.
- Ikke skaff deg gjeld – Betal alt du skylder før rentene begynner å virke. Du slipper både renter og oppbygging av gjeld.
- Har du gjeld? Prøv et skippertak – Forsøk å minimere «skadene». Ta et skippertak. Bruk feriepenger, eller pengene du fikk igjen på skatten til å betale så mye som mulig av gjelden.
Myte 2: «De slenger jo kredittkort etter hvem som helst! Også unge og dem med dårlig betalingsevne!»
Usant
Seriøse korttilbydere gjør en grundig vurdering av deg når du søker om et kort. De fleste krever for eksempel at du skal være over 20 år og at du har en inntekt før de sier ja til søknaden.
Selskapene undersøker hva slags boforhold du har, arbeidsforhold og selvangivelse. De sjekker også om du har betalingsanmerkninger.
Kort fortalt skaffer de seg en oversikt over hvor god betalingsevne du har. Deretter avgjør de om du skal få et kort og i så fall hvor mye kreditt du kan få.
Myte 3: «Kredittkort? Nei, det skal jeg ikke ha! Det koster aaalt for mye!»
Temmelig usant
Det koster ikke noe å eie et kredittkort. Dette gjelder de aller fleste kortene. Og det koster ikke noe å bruke dem (igjen – gjelder de fleste kortene) så lenge…
- … du betaler det du skylder før rentene begynner å løpe (som regel etter 45 – 50 dager).
- … du ikke tar ut penger i minibank med kortet.
- … du ikke overfører penger fra kortet til en bankkonto.
Myte 4: «Spare penger med kredittkort? Har du hørt slik tull!?»
Usant
Du kan faktisk spare en hel del penger hvis du handler med kortet ditt. Her er noen eksempler:
- Du kan få gode rabatter på drivstoff.
- Du kan får rabatter på klær, sko og en rekke andre varer.
- Du får ofte med deg gode forsikringer, uten at det koster noe ekstra.
- Du kan få billigere reiser, hotellopphold og leiebiler.
Så jo, det er mulig å spare ganske mye, hvis du er smart.
Myte 5: «Du må passe deg for kredittkort? Det er så mange skjulte gebyrer og avgifter!»
Usant
Jo, det følger ulike gebyrer og avgifter med de fleste kortene. Men de er ikke skjulte.
Alle tilbydere må opplyse om hva det koster å bruke kortene deres. Denne informasjonen er ofte skrevet med liten skrift. Langt fra alle gidder å lese den.
Vær en smart kortbruker. Les den lille skriften.
Der får du vite hva slags betingelser som gjelder for kortet du vurderer å skaffe deg.
Og husk dette: Du kan langt på vei unngå de fleste kostnadene hvis du bruker kortet på riktig måte.
Myte 6: «Å bruke kredittkort… Det er fali’ det!»
Usant
Det er faktisk minst like trygt å bruke kredittkortet når du handler som et vanlig bankkort (debetkort).
- For det første: Hvis du handler med kredittkortet og noe går galt (butikken går konkurs eller at du ikke får varen som du er blitt lovet), kan du få pengene tilbake fra kortselskapet.
- For det andre: De fleste som tilbyr kredittkort har en nettbank og/eller en app som gjør at du kan følge med på alle bevegelser på kortet. Dermed er det lett å oppdage hvis noe er muffens.
- For det tredje: Kortet er ikke koblet til bankkontoen din. Dermed får kontoen være i fred for skurker og banditter.
Bankkortet ditt derimot, (altså debetkortet), er som regel koblet til en bankkonto. Skulle uærlige sjeler få tilgang til kortopplysningene dine, er sjansen stor for at kontoen din tømmes før du får sukk for deg.
Alle bilder: Shutterstock - Kilder: Dnb, Re:member, Forbrukerrådet.
