8 gode og berikende pengevaner, samt hvordan du skaper dem

«Gammel vane er vond å vende…»

I vårt tilfelle er det bare bra. For vi vil skape gode pengevaner.

Ifølge forskere tar det 66 dager å rotfeste en vane. Sagt på en annen måte: gjør du en ting 66 ganger, utvikler du en vane som er svært vanskelig å fjerne.

Nå tar jeg slike påstander med en klype salt. For jeg er temmelig sikker på at du vil klare å forme en vane, selv om du gjør en ting 65 ganger også. Eller 64…

Jeg har mer sans dr. Hersh Shefrins påstand (Shefrin er blant annet ekspert på atferdsøkonomi).

«Å skape en vane er som å grave et hull. Jo mer du graver, desto dypere blir hullet. Jo dypere hullet er, desto vanskeligere er det å komme seg ut av det».

Uansett hva du tror på – Her er 8 gode pengevaner. Gjør du dem mange nok ganger blir de en vane for deg også. Og kanskje det beste av alt: De gjør lommeboka di tykkere…

1. Ditt viktigste verktøy – Sett opp et månedlig budsjett

Bare hver fjerde nordmann setter opp et budsjett. Resten tenker trolig at de har god oversikt i hodet…

Vel, sannheten er nok en litt annen.

Du skal ha en klisterhjerne av de sjeldne om du skal klare å huske alle store og små beløp som går inn og ut av kontoen din til enhver tid.

Jeg tør vedde på at de fleste av oss ikke har en slik hjerne. Derfor er et budsjett et godt og viktig verktøy.

Du har alltid kontrollen på penger som kommer inn…
… og penger som går ut.
Det er lettere å se hvor du kan spare.
Budsjettet er også verdifullt når du skal vurdere større innkjøp, for eksempel.

Så lær deg å sette opp en budsjett. (Mitt favorittbudsjett er det såkalte «nullbudsjettet».)

Hvordan gjøre det til en vane?

Gå for et månedsbudsjett. Da skal du «bare» sette opp budsjettet 12 ganger i løpet av et år.

Sett av et par timer mot slutten av hver måned.
Bruk denne tiden til å sette opp budsjettet for neste måned.
Bruk denne måneds budsjett til å gjøre eventuelle justeringer for den neste måneden.

2. Betal regninger i tide

Å betale regninger for sent, er en uvane. Å betale dem i tide, er en god vane. Gjør det til en vane å betale regningene dine før forfall.

Alle nordmenn har en kredittscore. Den betyr noe. For eksempel når du vil låne penger. Eller kjøpe deg en ny mobiltelefon.

Hvor flink, eller hvor lite flink du er til å betale til rett tid, har noe å si for hvor god eller dårlig kredittscore du har.

Hvordan gjøre det til en vane?

Lag en regningskalender: Så snart du får en ny faktura, skriv inn forfallsdatoen i kalenderen.
Sett av to dager i måneden til betaling av regninger. Dermed dekker du alle betalingsfrister.
Bruk autogiro og autotrekk i nettbanken for hva det er verdt. Jo flere regninger du betaler på denne måten, desto mindre hodebry har du.

3. Angrip gjelden din – Bli kvitt den så raskt du kan

Du kan snakke til du blir blå i ansiktet. Du kan slenge rentefradrag i ansiktet på meg. Jeg kommer aldri til å skifte mening: Gjeld er noe dritt! Det beste er å ikke ha gjeld i det hele tatt.

Men gjeldfrihet er en luksus bare de færreste av oss lever med. Mange av oss har gjeld fra konfirmasjon til begravelse (satt på spissen).

Å betale mer enn påkrevd, gjør at gjelda forsvinner raskere. Å betale ekstra på lånene, hver måned, er en god vane.

Hvordan gjøre det til en vane?

Det finnes flere metoder. En metode kalles for «snøballmetoden». En annen kalles for «snøskredmetoden».

Dette er felles for begge metodene:

Plukk ut et av lånene. Enten det minste (snøballmetoden) eller det med høyest rente (snøskredmetoden).
Betal inn ekstra hver måned på det utvalgte lånet. Så mye du klarer. De andre lånene betaler du som normalt.
Når du er kvitt det første lånet, bruker du alle pengene du nå har til overs til å betale inn ekstra på det neste lånet.

Og slik fortsetter du.

Hvis du klarer å gjøre dette til en vane, vil du bli gjeldfri mye raskere.

4. Prioriter sparing – Bruk dette trikset

Vi er blitt flinkere til å spare, du og jeg. Men vi kan bli enda bedre. Enten det er snakk om sparing til innkjøp, en bufferkonto eller pensjonisttilværelsen.

Å spare er en god vane. Og det spiller nesten ingen rolle hvor mye eller hvor lite. Å se at sparepengene blir flere er ganske så tilfredsstillende.

Hvordan gjøre sparing til en vane?

Jeg skal ikke gi deg råd om hvordan du bør spare. Dette må du ta stilling til selv. Prøv å sette deg inn i de ulike spareformene (sparekonto, fondssparing, aksjer og så videre). Velg en spareform du føler du kan leve med – lenge…

Ta en titt på budsjettet ditt – Finn ut hvor mye du kan spare hver måned.
Det spiller ingen rolle om det bare er snakk om et par hundre kroner i måneden – alle monner drar.
Sett opp et autotrekk i nettbanken. Sørg for at sparebeløpet overføres automatisk til sparekontoen din. Eller at beløpet automatisk går til kjøp av fondsandeler.

Her er flere sparetips fra Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 (… og kjent fra «Luksusfellen», så klart.)

5. Lag dine egne handelsbarrierer

I den siste tiden har det vært mye snakk om Donald Trumps handelsmurer. At det skal bli dyrere og vanskeligere å kjøpe en rekke varer (du vet, de som ikke er produsert i USA).

Dette er på ingen måte en hyllest av Trump. Men det skader ikke å ta med Trumps ideer om handelsbarrierer inn i privatøkonomien.

Selv om vi er blitt flinkere til å spare, er vi saktens flinke nok til å bruke penger også. Og mange ganger bruker vi penger på ting og tjenester vi strengt tatt ikke trenger.

Derfor kan det være en ide å lage noen regler. Dine egne handelsmurer, om du vil.

Målet er at du skal tenke før du handler. Ikke angre etterpå. Kall det gjerne et middel mot lite gjennomtenkte impulskjøp.

Hvordan gjøre det til en vane?

Ønsker du å gjøre et større innkjøp? Lag en 7-dagers, 14-dagers eller en månedslang handelsbuffer.

Bruk denne bufferperioden til å tenke hardt og nøye på om det er verdt å bruke (mye) penger på det du ønsker deg.

En handelsbuffer fungerer for små kjøp også.

Tenk deg at du er i matbutikken. Du står i køen på vei til kassa. En sjokolade tiltrekker seg ditt litt sultne blikk. «… det hadde jo smakt godt med en liten godbit…»

Ta en kjapp time-out. Tell til ti. Nå skal du spørre deg selv: «Er det egentlig verdt å bruke penger på en sjokolade nå?»

6. Bruk mindre enn du tjener

Det høres så enkelt ut. Men i realiteten er det vanskeligere enn mange tror. Å bruke mindre enn man tjener…

For det første…

Å gjøre dette til en vane, uten et budsjett, er vanskelig. Jo, du vet sikkert sånn cirka hvor mye som kommer inn. Men det som forsvinner ut? Vel, det er en vanskelig øvelse å holde styr på alle utgiftene i hodet.

For det andre…

Livet består av mange fristelser. Og vi takker ja til mange av dem. Til og med når vi vet at vi ikke burde.

Jovisst er det menneskelig. Men ønsker du en sunnere økonomi kan du ikke gi etter for ofte. Du må legge bånd på deg selv.

Hvordan gjøre det til en vane?

Har du satt opp et budsjett? Flott! Bruk budsjettet. Finn ut hvor mye du har til overs etter at alle lån og regninger er betalt, og etter at du har satt av penger til sparing.

Det som står igjen, kan brukes.

Men…

Vil du ha en ekstra stor stjerne i margen?

I så fall: Ikke bruk alt. Bruk noe av overskuddet på sparing. Eller betal inn ekstra på et av lånene dine.

7. Planlegg innkjøpene dine

I mange år hadde jeg en stor uvane. Jeg dro på butikken uten mål og mening. Jo, jeg visste sånn cirka hva jeg skulle ha. Men handleturene endte stadig vekk i et lite kaos.

Jeg kjøpte matvarer vi hadde nok av fra før. Rett som det var, måtte vi kaste mat.
Jeg kjøpte masse ting som vi strengt tatt ikke hadde bruk for. Jeg tror det fortsatt står en tepakke langt inni skapet som ingen har villet ha. Den har stått der i noen år nå…

Poenget er dette: Jo flinkere du er til å planlegge innkjøpene dine, desto mer penger kan du spare.

Hvordan gjøre det til en vane?

Prøv å handle stort – 1 gang i uken.
Gå gjennom skuffer og skap. Hva har dere? Hva trenger dere?
Lag en god handleliste før du drar til butikken.
Bare kjøp det som står på listen – unngå utskeielser.

8. Gjør det til en sport å spare penger på daglige, ukentlige og månedlige innkjøp

Det skjer noe med deg når du begynner å fokusere på pengene dine. Har du først blitt bitt av sparebasillen, vil hver bidige krone du klarer å spare føles som en liten seier.

Du vil begynne å jakte på gode tilbud. Det blir en vane å se på kilopris i stedet for stykkpris. Du ser frem til å motta tilbudsaviser på jakt etter et varp eller to.

Og du kjenner på en god følelse hver gang du oppdager at prisen plutselig settes ned på en vare du trenger.

Å jakte på gode tilbud blir som en lek. Og det er en god vane.

Hvordan gjøre tilbudsjakt til en vane?

Så å si alle varer er billigere et annet sted. Oppgaven din er å finne ut hvor, og eventuelt når.

Lær deg når butikkene setter ned prisene på sesongvarer.
Bruk nettjenester som Prisjakt.no og Prisguiden.no for å sammenligne priser.
Ikke kast tilbudsavisene – De hjelper deg med å spare på dagligvarer.
Meld deg inn i butikkenes fordelsklubber.
For bileiere: Slik kan du spare flerfoldige tusen i året på bilen din.

Her er noen tips til hvordan du får mest mulig ut av Prisjakt.no

Oppsummering

Vi lever i et fritt land. Du gjør stort sett som du vil. Du er mer enn velkommen til å ignorere alt du har lest. Men… Vil du ha en sunnere økonomi, vil de gode vanene over hjelpe deg.