Den store kredittkortguiden – Få mer ut av kortet ditt (bokstavelig talt)

Kredittkortet! En gudesendt velsignelse? Eller en kilde til betalingsvansker og gjeldsslaveri?

Svaret avhenger nok av hvem du spør.

Som «Luksusfellen» på TV3 har vist (mange ganger), kan det gå over styr… Men når det brukes fornuftig, er kortet et godt økonomisk hjelpemiddel. Da gagner det mer enn det skader.

Under finner du masse informasjon. Alt fra hvordan du skaffer deg et kort, til hvilket kort du bør velge.

Og ikke minst: Du får råd om hvordan du unngår å bli kandidat til den neste runden med gjelds-tv…

Så, hva er et kredittkort egentlig?

Det korte svaret? Et plastkort du betaler varer og tjenester med.

Men det er så mye mer.

Først litt historie.

Ordet kreditt stammer fra det latinske ordet «credere».

«Credere» betyr «å tro». I vår sammenheng betyr det at noen (en bank) låner oss penger fordi den har tro på at vi betaler pengene tilbake. Derfor: et kredittkort er et tillitskort.

Banken gir deg kortet. Dermed har du også fått en utsettelse på plikten til å betale for det du kjøper. Den gjør det fordi den har tillit til at du kommer til å holde din del av avtalen når fakturaen forfaller.

Kredittkort mot bankkort

Det finnes to korttyper: kredittkort og bankkort. Det siste også kjent som debet kort. Så hva er forskjellen?

Kredittkortet: Kortets viktigste funksjonen er at du kan utsette betalingen.

Bankkortet: Et bankkort er koblet til en av brukskontoene dine. Det betyr at pengene trekkes fra kontoen i samme øyeblikk som du bruker kortet.

Bare et kredittkort?

De første kredittkortene ga kun brukerne kreditt. Hverken mer eller mindre.

Men tidene har endret seg.

Et moderne kort byr på mer enn muligheten til å utsette oppgjøret for et kjøp. For å lokke til seg nye kunder, har kredittyterne utstyrt kortene sine med en rekke tilleggsfunksjoner.

Her er noen eksempler:

• Du kan får til dels store rabatter i en rekke nettbutikker.
• Du får ofte med reise- og avbestillingsforsikringer på kjøpet.
• Du kan få forsikring mot ID-tyveri.
• Egenandelsforsikring på leiebil er nokså vanlig.
• Du kan få gode rabatter på flyreiser og hotellopphold.
• Rabatter på drivstoff.
• Mange kort har egne fordelsprogram. Disse kan for eksempel gi deg billige billetter til konserter og andre opplevelser.

Hva er fordelene?

Kredittkort har fått et litt (ufortjent?) frynsete rykte. Forbrukerøkonomer og «Luksusfellen» på TV3 må ta litt av skylden for dette.

Det største ansvaret har allikevel vi som bruker kortene. Hvis vi lar bruken gå over styr, blir kortene raskt en belastning.

Men er du fornuftig, vil du oppdage at det finnes flere gode grunner til å velge et plastkort med kreditt når du skal gjøre opp for deg.

Her er noen av dem:

1. Rentefrie dager

Mange banker tilbyr rentefrie dager på kortene sine. Antall dager varierer. Det normale er at du får 45 til 50 dager før rentene begynner å løpe.

Hvorfor dette er bra?

Jo, tenk deg at den gamle tv-en din ryker.

Ettersom en ny sesong med «Farmen» starter i kveld, trenger du en ny tv umiddelbart. Men du har ikke nok penger.

Du får imidlertid lønn (og nok penger) om 10 dager.

Da er et kredittkort godt å ha.

Du kan kjøpe tv-en med kortet i ettermiddag. Og fordi du har 45 betalingsfrie dager, rekker du fint å betale for tv-en med lønnen din, når den neste kortfakturaen ramler inn. Rentene trenger du ikke å tenke på.

Venter du lenger med å betale, må du huske at det begynner å løpe renter på beløpet på dag 46 etter at du kjøpte den nye tv-en.

2. Mislykket handel? Det er lett å få pengene tilbake.

Katta i sekken er ikke så ille… Hvis du kjøpte den med et kredittkort!

La oss tenke oss at du har kjøpt en vare i en nettbutikk. Men før du rekker å motta varen, går butikken konkurs.

Hva nå? Pengene er jo allerede trukket fra kortet ditt. Er pengene tapt?

Nei! Ikke hvis du brukte et kredittkort.

Den gode nyheten skyldes en funksjon som kalles «Chargeback». Dette ordet gir deg rett til å få pengene tilbake fra kredittkortselskapet hvis den du har handlet med har gått konkurs.

Det samme gjelder hvis han eller hun som selger deg noe, ikke respekterer rettighetene du har som forbruker.

Ifølge Forbruker Europa gjelder Chargeback-funksjonen i store deler av Europa. Men må du bruke den, er det ikke bare å ringe banken og be dem betale tilbake beløpet. Nei, du må jobbe litt for dem.

Dette skal du gjøre:

1. Skriv til selgeren og klag. Prøv å løse saken selv.
2. Hvis selgeren avviser kravet, har gått konkurs eller lar være å svare, skal du sende en skriftlig klage til banken som har gitt deg kortet.
3. Hvis banken nekter å utbetale pengene, kan du klage til bankklagenemden.

Husk dette: Har du problemer med et kjøp? Da bør du handle raskt. Det kan finnes frister som du må overholde.

Et viktig poeng til slutt. Chargeback-funksjonen gjelder kun kredittkort. For et vanlig bankkort (debetkort) gjelder andre regler.

3. Du er bedre beskyttet mot svindel.

Det finnes dessverre en god del kjeltringer der ute. Noen av dem kan tappe kortet ditt for penger. Eller de kan stjele det.

Hvis dette skjer, tar som regel banken ansvaret slik at du ikke blir skadelidende.

4. Reiseforsikring er inkludert – Men bare hvis du gjør dette.

Skal du bestille en reise? Da bør du betale minst halvparten av reisen med et kredittkort. Gjør du det, får du med en god reiseforsikring på kjøpet.

Noen kortselskaper tilbyr også en avbestillingsforsikring med sine kort.

Bare pass på at du leser bankens kriterier nøye før du handler. Betingelsene varierer fra bank til bank.

Men den generelle regelen er altså at reisen din er forsikret så lange halvparten eller mer belastes kortet ditt.

Husk bare på å betale banken pengene du skylder før rentene begynner å løpe. Betaler du senere, blir ferien unødvendig dyr.

5. Du får god tid

Det tar altså 45-50 dager fra du kjøper en vare til at det begynner å løpe renter på beløpet. Dette gir deg god tid til å sjekke kjøpet ditt.

Du bør blant annet se over at selgeren ikke har trukket et for stort beløp.

Dette kan du gjøre på to måter:

1. Ved å se over fakturaen fra banken. Den skal inneholde detaljer om hver eneste handel som har skjedd siden forrige faktura.
2. Ved å sjekke nettbanken. De fleste korttilbydere har en nettbank. Der kan du blant annet sjekke alle transaksjonene på kortet ditt.

6. Rabatter hos kjente (og ukjente)

Kredittkort er lønnsomt for bankene. Fordi vi er mange som bruker dem. Og fordi vi bruker dem ofte. Derfor går kortselskapene langt for å kapre nye kunder.

Rabatter er et av lokkemidlene.

Selskapene har inngått avtaler med en rekke butikker og tjenesteleverandører. Bruker du selskapets kort hos disse kan du få alt fra noen få til flere titalls prosenter i rabatt.

Hva du kan få rabatt på?

Jo, sist jeg sjekket fikk man rabatt på alt fra matkasser, drivstoff og bildekk til smykker og olivenolje.

Husk dette: Rabatter, og hvem de gjelder hos, varierer fra kort til kort. Noen kort har voldsomt mange tilbud. Andre kort gir deg ikke rabatt på noe som helst…

Hva er ulempene?

Alt er ikke rosenrødt. Noen havner i en real knipe takket være bruk av kredittkort. I en slik situasjon finnes det ingen fordeler. Bare ulemper.

1. Alltid penger tilgjengelig.

Dette høres kanskje ut som en fordel. Men tro meg, dette kan være en stor ulempe.

Alt var enklere før…

Pengene kom i form av sedler og klingende mynt. Skulle du betale for deg, måtte du fysisk åpne lommeboken og ta pengene ut av den.

Jo flere sedler og mynter som forsvant, desto vondere gjorde det.

Med et kort er ikke pengene fysiske lenger. De er noe abstrakt. Og det gjør mindre vondt å trekke et kort enn å fysisk gi fra seg en tusenlapp.

Er du egentlig blakk, gjør det liksom ikke noe. For med et kredittkort i lomma kan du bruke penger, som du ikke har, 24 timer i døgnet.

Dette er en farlig situasjon.

Det finnes dem som starter med ett kredittkort. Men snart er kreditten oppbrukt. Ikke mer penger å hente. Så hva gjør de?

De søker om et nytt kort. Og de får det. Snart har de flere kort å boltre seg med. Livet leker!

Men gjeldsspiralen beveger seg stadig raskere.

Jo, de betaler minstebeløpet hver måned. Men snart utgjør også denne utgiften så mye at de ser seg nødt til å skaffe et nytt kort, bare for å håndtere gjelden.

2. Veldig høye renter

Det magiske ordet er «rentefrihet». Alle kredittkort kommer med et antall rentefrie dager. Hvor mange varierer. Men det vanlige er 45 til 50 dager.

Denne renten bør du unngå. For den kan være så høy som 30 %, ja opp mot 40 %!

Derfor er det smart å betale det du skylder før disse rentene begynner å gjelde.

Den effektive renten varierer fra selskap til selskap. Men du kan ikke forvente å betale særlig mindre enn 16 % – 17 % i rente på kredittgjeld.

Bankene tjener stort på at mange ikke gjør opp for seg før rentefristen. Ikke la din bank få denne gleden. Det er til det beste for økonomien din.

3. Avgifter

Hvis du bruker dem på riktig måte, er det gratis å bruke mange av kortene som tilbys i Norge. Men det finnes en del avgifter som du kanskje ikke er klar over. Her er noen av dem:

Årsavgifter

Det finnes (underlig nok) noen kort som har en årsavgift. Du må altså betale et årlig beløp for å bruke det.

Jeg synes det skal svært gode grunner til for at du skal velge et kort med årsavgift. Og helt ærlig? Disse grunnene er forsvinnende få. Mange av fordelene du får med slike kort, finnes også i kort som er gratis å bruke.

Avgifter på kontantuttak

Fristet til å ta ut penger med kortet i en minibank?

Ikke gjør det. Det er unødvendig dyrt.

Mange selskap legger på et gebyr, samt en prosentsats av beløpet du tar ut, for eksempel 35 kroner pluss 1 %. Alt som en avgift.

Og for å gjøre det enda verre: Mange kort gir deg ikke rentefrihet på kontantuttak. Dermed må du betale renter på pengene så snart de dukker opp i sprekken i veggen.

Moralen? Ikke ta ut penger i minibank med kredittkortet.

Gebyr på papirfakturaer

En rekke selskaper tar seg godt betalt for å sende deg en papirfaktura. Gjerne 30,- til 40,- kroner.

Velg heller e-faktura eller autogiro.

Andre eksempler på gebyrer:

• Overtrekkgebyr
• Gebyr for å betale regninger med kredittkort
• Purregebyr
• Gebyr for overføring av penger fra kortet til bankkonto

Så hva bør du gjøre?

Seriøse korttilbydere opplyser alltid hvilke gebyrer som følger kortene deres. Derfor skal du lese den lille skriften.

Kjedelig? Ja!

Men du kan spare en pen slump med penger på å sette deg godt inn i betingelsene for hvert enkelt kort.

4. Svindel og tyveri

Kredittkort er attraktive blant tyver og banditter. Gevinsten kan bli stor for dem som klarer å svindle eller stjele fra korteiere.

Problemet er heldigvis ikke veldig stort. Men det er ille for dem som rammes.

Sikring av penger og økonomisk informasjon, og forsøkene på å stjele dem, er som en katt og mus-lek. Bankene og kortselskapene blir stadig flinkere til å gjør tyvenes jobb vanskeligere.

Men tyvene blir også flinkere…

Her er noen av måtene du kan bli rammet på:

Tyveri

Hvis kortet ditt blir stjålet, kan tyven i teorien misbruke det helt til kortet blir sperret. Derfor bør du sperre det med en gang du oppdager tyveriet.

Heldigvis blir kortene mer og mer avanserte.

Mange kort kommer med en pin-kode som du må taste inn før pengene kan trekkes. Hvis tyven ikke har koden, reduseres sjansen for at kortet ditt blir misbrukt. Det er derfor det er så viktig at du prøver å skjule inntastingen av koden i minibanker og butikker.

Men det er ikke alltid nødvendig å taste en kode. Med noen kredittkort trenger man bare å akseptere et beløp.

I slike tilfeller er selgeren forpliktet til å be om legitimasjon. Og da sliter tyven. For hun eller han kan kanskje stjele kortet ditt. Men utseendet ditt er det verre med…

Renspikket svindel

Med jevne mellomrom dukker det opp historier om mennesker som har betalt for en vare eller tjeneste de ikke har fått. De kan ha blitt svindlet på Finn.no eller handlet i en falsk nettbutikk.

Mye av netthandelen skjer ved at du betaler for varen på forhånd. Dette er nesten aldri et problem.

Men ingen regel uten unntak.

Har du gått i fella?

Husk at hvis du har handlet med et kredittkort, har du en lovfestet rett til å få pengene tilbake. Alt håp er ikke ute.

Det finnes luringer der ute. Noen svindler deg på Finn.no. Andre lager falske nettbutikker og selger varer som ikke eksisterer. Så hva kan du gjøre for å være på trygg grunn?

Sjekk om butikken har fått tilbakemeldinger på Prisjakt.no eller Trustpilot.com. Skal du handle med en nettbutikk som ligger i USA? Sjekk «Better Business Bureau».

Skimming

Noen tyver plasserer kortlesere i minibanker. Leserne henter ut informasjon fra bank- og kredittkort. De er ofte så godt laget at det er vanskelige å oppdage dem med det blotte øyet.

I tillegg fester skurkene et kamera i nærheten av minibanken. Med dette håper de å filme deg når du taster inn pin-koden din.

Hvis de uærlige sjelene klarer å tappe kortet ditt for data, og filme pin-koden din, er du i trøbbel.

Tyvene bruker informasjonen for å trykke opp falske kort. Selv om kortene er falske kan de brukes til å handle med.

Tips: Skjul inntastingen av pin-koden så godt du kan hver gang du bruker kortet ditt.

Phishing

Tyver kan også bruke e-post for å stjele kortinformasjonen din.

De lager eposter som ser ut til å komme fra banken din. De bruker bankens logo, adresse, og til og med skrifttyper for å få deg til å tro at e-posten er ekte.

I e-posten blir du bedt om å åpne en nettside. På nettsiden skal du for eksempel oppgi informasjon om kontoene dine, kortnummer og pinkoder.

Hvis bandittene får denne informasjonen av deg, tar det ikke langt tid før de har tappet både kort og kontoer.

Husk dette: Jeg har aldri opplevd at en bank eller et kredittkortselskap har bedt om slik informasjon.

Så får du en slik epost kan du være nokså trygg på at det dreier seg om et phishing-forsøk. Men er du i tvil, ta kontakt med banken eller kortselskapet ditt.

Identitetstyveri

Dette er et alvorlig og voksende problem. Og bandittenes metoder for å lykkes blir stadig mer avanserte.

Målet er å stjele personnummeret ditt. Hvis tjuvraddene får tak i dette, kan de gjøre mye skade.

Marerittet starter med at tyvene omadresserer posten din. Deretter bestiller de kredittkort i ditt navn.

Og fordi posten videresendes til deres adresse, får de tilgang på både kort og pin-kode. Dermed kan de starte sin egen lille kjøpefest. Kortet tappes på kort tid. Alt i ditt navn.

Svindlet eller frastjålet?

Har du en uggen følelse av at noe ikke stemmer? Ta kontakt med banken din eller kortselskapet ditt så snart som mulig.

Oppdager du uautorisert bruk av kortet ditt? Sperr det så raskt som mulig.

Skulle uhellet først være ute, har du gode rettigheter. Med mindre du har vært veldig, dekker banken tap du lider som følge av tyveri eller svindel.

Hvor mye kan du få i kreditt?

De fleste bankene vil gi deg et sted mellom 100.000,- og 150.000,- kroner i kreditt. Unntaket er så vidt jeg vet American Express, som kan gi ubegrenset kreditt.

Har du behov for å låne flere penger, bør du vurdere et forbrukslån.

Noen banker har også egne kundeprogram for mennesker med høy inntekt og/eller stor formue. Disse programmene kan inneholde en høyere kreditt.

Hvor mange penger du faktisk får låne avhenger av flere ting:

• Inntekten din.
• Gjelden din.
• Alderen din.
• Bosituasjonen din.

Før banken gir deg et kort, gjør den en kredittvurdering av deg.

Hva skjer når du søker om et kredittkort?

Når du søker om et kredittkort, starter en kartlegging av deg og din økonomi. Banken eller kredittkortselskapet vil forsikre seg om at det er smart å la deg få et kort.

Kravene til deg som potensiell kortkunde varierer fra selskap til selskap. Her er to, ofte brukte, fellesnevnere:

• Du må være over 18 år.
• Du bør ha en inntekt.

Selskapene vil se ekstra nøye på økonomien din. Derfor utfører de en kredittsjekk. Den vil blant annet vise om du har betalingsanmerkninger eller inkassokrav mot deg.

Du vil også bli bedt om å opplyse om ting som kan spille en rolle for deg og din økonomi. Her er noen eksempler:

• Arbeidsforholdet ditt.
• Sivilstanden din.
• Boforholdene dine.
• Om du har barn eller ikke.

Kanskje føles det som om selskapene invaderer privatlivet ditt. Men de trenger denne informasjonen for å avgjøre om du skal få kreditt eller ikke.

Kilder: Wikipedia, Re:Member, Finansportalen og Forbrukerrådet.

Flere artikler om kredittkort:

• 48 tips til smartere, tryggere og mer lønnsom bruk av kredittkort
• 6 myter om kredittkort som i beste fall er litte granne sanne
• Slik tjener bankene penger på kredittkort – Dårlige betalere er ikke det eneste svaret

Før du søker

• Før du søker – Trenger du egentlig et kredittkort?
• 6 tips til deg som ikke vet hvilket kredittkort du skal velge
• Visste du at du kan spare mange penger på å velge riktig kredittkort?
• Skal du skaffe deg et kredittkort? Sjekk hvilke forsikringer du får med på kjøpet
• Kredittkortenes reiseforsikringer: Hvor gode er de egentlig?
• Hva bør du velge? Kredittkort? Forbrukslån? Eller kanskje ingen av delene?
• Hva er en kredittsjekk? Og hvordan kommer du best mulig ut av den?

Brukertips

• Rentefrie dager: Slik utnytter du den klart største fordelen med kredittkort
• Har du kredittkort? Husk å sjekke dette på selvangivelsen
• Kredittkortgjeld er både dyrt og ugunstig – 7 tips til hvordan du unngår den
• Til deg som har eller skal skaffe deg kredittkort: Pass deg for rentene
• Kredittkortbruker? Her er 8 gebyrer og kostnader du lett kan unngå
• 9 tips som sparer deg for mange penger når du bruker kredittkortet på reise

Sikkerhet

• Handler du på nettet? Dette er grunnen til at du bør bruke kredittkortet fremfor bankkortet
• 12 tips til deg som ønsker større trygghet når du bruker kredittkortet
• 17 viktige ting du kan gjøre for å handle trygt og sikkert på nettet med kredittkort