Barn og penger… Hva er rett? Og hva er galt?
Beklager. Jeg har ikke noe fasitsvar. Men dette vet jeg: Vi foreldre har ansvaret for at barna skal entre voksenlivet med et sunt forhold til økonomi. Du vet, ting som hvor penger kommer fra. Hvor de forsvinner hen.
Jeg dette er jeg sikker på: Det er smart å starte pengelæringen så tidlig som mulig.
Gir du barna lommepenger uten forpliktelser? Får de uke- eller månedslønn basert på arbeidsoppgaver? Det spiller mindre rolle i denne sammenhengen.
Poenget med denne artikkelen er å lære barna tidlig at penger ikke kommer fra en utømmelig kilde (les far og mor).
Ok. Målet er å lære barna at penger ikke vokser på trær. Så, hvordan gjør man det?
Jo, ved å la dem betale for en del ting selv.
1. Sitt eget godteri og andre hyllefristelser
Jeg tror de fleste foreldre kan kjenne seg igjen: Dere er på butikken. På vei mot kassa kommer minstemann springende med en sjokoladeplate, eller et Donald-blad:
«Kan jeg få? Kan jeg få? Vær så snill?»
I stedet for å være den «strenge» mammaen eller pappaen, som «aldri» unner barna sine noe som helst, kan du si:
«Ja, så lenge du har nok penger, så.»
(Så skal jeg la diskusjonen om godteri på alle andre dager en lørdag, ligge…)
2. Ting de mister – Matbokser, leker og klær
Barn mister ting. Termoser, klær, votter og luer befinner seg ofte helt andre steder enn der de skal være.
De kan ha glemt dem på skolen. Mistet dem på bussen. Eller glemt dem igjen hos venner. Og bare så det er sagt: De fleste av oss var ikke særlig bedre selv…
Barnas utstyrsbudsjett kan legge på seg ganske mye i løpet av et år.
Noe kommer til rette. Andre ting er tapt for alltid.
Hvis vi foreldre etterfyller det tapte, uten konsekvenser, kan det bli vanskeligere for barna å forstå verdien av ting.
Hvis de derimot må erstatte det tapte fra egne lommepenger, vil de fleste innse at tapte gjenstander = tapte penger. Mange vil ta bedre vare på tingene sine.
Du kan så klart legge ut for erstatningen. Men vær klar på at pengene er et lån. Du forventer å få dem tilbake så snart som mulig.
3. Leker og spill
«Nei, det er ingen menneskerett å eie en Fidget Spinner», sa en gretten forelder en gang (meg).
Det er ikke uvanlig at et barn har godt over 600 leker med stort og smått. En tur ned på senteret, eller en koselørdag i byen, ender ofte med at smårollingene får nok en leke til samlingen.
Jeg tror dette er å gjøre barna en stor bjørnetjeneste.
La barna spare til lekene og spillene de ønsker seg. Ser du bort fra jul og bursdager, skader det ikke å la barna betale for nye leker fra egen lomme.
Å få en åtteåring til å skjønne hvorfor voksne bør spare til pensjonen er ikke lett. Da er det enklere å forstå nytten av å putte en 10-krone, en 20-krone eller en hundrelapp på sparegrisen når premien som venter i den andre enden er mye ettertraktede leken, for eksempel en fidget spinner…
Du kan hjelpe til med motivasjonen:
- Fin et ark. Lim et bilde av leken på toppen.
- Skriv prisen på leken ved siden av bildet.
- Lag en søyle, bestående av to streker under bildet.
- Hver gang barnet putter penger på sparegrisen, skriver du beløpet på arket. Så skraverer du en del av søylen som sånn cirka tilsvarer beløpet.
På denne måte vil barnet se at jo mer penger som havner på sparegrisen, desto nærmere kommer hun eller han målet.
4. Gaver, både til jul og bursdager
En barnebursdag er rene gavebonanzaen. Jeg har selv måttet bremse minstemann fordi han pakket opp én gave, studerte innholdet i 2 sekunder, slengte den vekk til fordel for neste gave, som han også tittet på i et par sekunder.
Gaver er liksom noe som kommer av seg selv, det. Uten anstrengelser.
Hjelp barna med å forstå at det ligger en tanke bak gode gaver. La dem selv få velge hva de skal gi søsken og venner. Og la dem få betale for gavene med egne penger.
Og – hvis nødvendig:
- Hjelp dem med å spare til gavene de skal gi bort.
- Eller legg ut for gaven med beskjed om at du skal ha pengene tilbake.
5. Mobiltelefonregningen
I snitt får barna sin første mobil når de er 9 år. Som regel er det mamma og pappa som plukker opp regningen. Mange barn ser ikke snurten av telefonregningen før langt ut i tenårene.
Ikke skjul regningen for dem. La dem få bidra med penger fra egen lomme. Kanskje ikke hele beløpet. Men i alle fall deler av det.
På denne måten kan du hjelpe barna med å forstå nytten av å budsjettere.
- De lærer at det finnes faste utgifter.
- De lærer seg å sette av penger som skal dekke de faste utgiftene.
6. Kinobilletter og annen moro
Nei, jeg mener ikke at barna skal betale alt selv. En familietur til en dyrepark… Ferieturen til Sørlandet og Kaptein Sabeltann… En middag for alle sammen på Peppes… Slike ting skal mamma og pappa så klart betale for.
Men hvis vennegjengen vil ha med seg junior på kino… Eller på tivoli… Eller til kiosken på hjørnet for å kjøpe is på en varm sommerdag…
Da kan barna få beskjed om å bruke sine egne penger.
På denne måten vil de lettere lære seg å ta stilling til pengebruk. Og de vil lære seg at man ikke alltid har råd til alt.
En god start
Synes du jeg tar i? Tja, det kan kanskje virke strengt å si til et barn at de må betale for en god del av sin egen moro.
Men…
Jeg vokste opp med verdens beste mor og far. Men økonomisk fostring var det ikke mye av i oppveksten.
Jeg måtte lære selv. Som ung voksen. Og den lærdommen ble ganske dyrekjøpt.
Jo, barndommen skal inneholde mye frihet og moro. Men den skal også ha læring i seg. Læring som forbereder dine og mine barn på livet som voksne.
Jo mer vi klarer å lære barna våre om penger, om den store betydningen pengene har for livene våre, desto bedre rustet er de til å takle det som venter om 10, 15 eller kanskje 20 år…
Fordi… Det er bedre å feile med noen tikroner som 9-åring enn å tabbe seg ut med mange titusen kroner som 24-åring…
