Komfortabelt er bedre enn ukomfortabelt. Ingen tvil. Men komfort kan bli et problem for den spareglade. For komforten kommer ofte med en pris.
Vi vil ha det lett og uanstrengt. Og vi vil spare tid.
Det får oss til å bruke penger vi strengt tatt ikke behøver å bruke. For når sant skal sies… Mye av det vi gjør, for å gjøre det komfortabelt rundt oss, skyldes latskap.
Jeg skal gi deg noen eksempler på hva jeg mener.
1. Vann på flaske
Vi drikker godt over 20 millioner liter (!) vann på flaske hvert år. I snitt kjøper hver av oss 8 halvlitersflasker i året. Til sammen bruker vi mange hundre millioner kroner på herligheten.
Men det finnes ingen god grunn til at vi skal gjøre det.
Flaskevann er ikke sunnere. Det smaker heller ikke bedre enn springvann.
Og en vannflaske som koster 25 kroner… 25 kroner er omtrent det samme som en vanlig norsk familie betaler for vann og avløpstjenester i et helt døgn!
Med litt planlegging kan vi drikke vann – hver dag – som er mange hundre ganger billigere enn vannet på flaske.
Hva er alternativet?
- Kjøp deg en god og romslig drikkeflaske.
- Fyll den opp hjemme – hver dag – før du drar på jobben eller skolen.
- Ha noen isbiter oppi vannet. Dermed holder det seg kaldt lenger også.
2. Parkering
Mange bruker bil, også på de korte turene. Det er som regel kjappere. Og mindre slitsomt.
Men det er også dyrere.
Drivstoff er én ting. I tillegg kommer både bompenger og parkering.
Snart har et hvert tettsted, med respekt for seg selv, innført en form for parkeringsgebyr.
Og synes du parkeringsbilletten er kostbar? Bare vent til at du får en bot! Da snakker vi tett oppunder 1000-lappen på det verste.
Jeg bor i Trondheim. Det er cirka 12 kilometer til sentrum. Dette er hva en biltur koster meg, frem og tilbake.
- Drivstoff: ca. 40,- kroner
- Bompasseringer (i rushtida): 44,- kroner
- Parkering 6 timer: 205,- kroner
- Til sammen: 289 kroner!
Hvis jeg gjør dette 20 ganger i måneden… Nesten 6.000,- kroner!
Men, det er jo komfortabelt…
Hva er alternativet?
- Det aller billigste er å gå. Eller å løpe. Er du i form, klarer du 10 kilometer på drøyt 1 time.
- Ta bussen – I Trondheim koster et busskort 760,- kroner… Det er fortsatt langt til 6.000,-
- Bruk en sykkel. Jeg lar bilen stå i to måneder. Jeg tar bussen i stedet… På to måneder har jeg spart nok til å kjøpe en temmelig brukbar sykkel.
3. Pizza hjem på døren
Det er fredag ettermiddag. Alle er slitne etter en lang uke. Og sultne.
Den enkle løsningen er å ringe etter ferdigmat. For det er både godt og lettvint. Og … (kremt) … kostbart.
Familiens favorittpizza kan raskt koste 500,- til 600,- kroner hvis den skal kjøres ut.
Hva er alternativet?
- Det billigste er nesten alltid å lage maten selv. En hjemmelaget pizza vil koste deg et sted mellom 5,- og 15,- kroner. Og litt arbeid, selvsagt.
- Så selv om du er sliten etter en lang uke… Ønsker du å spare penger, er det bare å brette opp ermene og «ta en for laget»…
4. Mat og drikke på kino
- Ingen tvil (nummer 1): Film er best på kino.
- Ingen tvil (nummer 2): Popcornprisene er elleville på kino.
I butikken kan kiloprisen for popcorn være 30,- kroner. På kino kan den være 260,-! Det koster å drikke og spise godt, mens heltene begeistrer deg på lerretet.
En kinotur for hele familien kan raskt koste 1.000,- kroner.
Hva er alternativet?
- Pop popcornet selv, hjemme på kjøkkenet, før dere drar av gårde.
- Stikk innom en butikk på vei til kinoen og kjøp drikke der.
- … eller dropp brusen og lag saft hjemme. Hell den over på drikkeflasker. Putt et par-tre isbiter oppi.
5. Ferdiglunsj
Mange har kantine på jobben. Jeg hadde også det, i en tidligere jobb. Og – når sant skal sies – prisene var ganske hyggelige.
50,- til 60,- kroner for en varm lunsj. Noe tilsvarende for middag. Prisene var ikke skremmende høye.
Men… En lunsj til 50,- kroner, 20 dager i måneden, gjør merkbare innhugg i pengesekken. 1.000,- i måneden – 12.000,- i løpet av et år.
Hva er alternativet?
Den spareglade står opp 5 minutter tidligere om morgenen. De ekstra 5-minuttene bruker hun eller han på å smøre en matpakke.
Og matpakka behøver ikke å være kjedelig. Bare se her.
6. Vaskehjelp
Husvask! Et ord som får det til å knyte seg i magen. I alle fall for meg.
Jeg tror ikke det finnes noe verre. Jeg hater støvsuging, støvtørking og gulvvask.
Men det er heller ingen vei utom…
Joda, jeg kjøpe meg ut av «grønnsåpehelvetet». Men jeg har regnet på det. En vaskehjelp kan raskt koste 3.000,- til 4.000,- kroner. Per måned.
Det er nesten 50.000 kroner i året det! Og det er penger jeg heller kan bruke på mange andre ting. Mer fornuftige ting.
Så da bretter jeg heller opp ermene og fyller vann i bøtta sjøl. Og når hele familien hjelper til, går lørdagsvasken mye raskere.
Og bare så det er sagt: Ingen har så langt dødd i huset mitt fordi en hybelkanin ble liggende så lenge at den rakk å formere seg…
7. Ferdigkuttede brød
Når jeg vokste opp, måtte jeg skjære brødblingsene selv. Og ville jeg ha en salat, måtte jeg kutte på egen hånd.
Slik er det ikke lenger.
Brødene i butikkene er ofte ferdig oppskårne. Det samme er salaten. Og er du sugen på en omelett? Da trenger du ikke å knuse eggene selv. Det er bare å kjøpe en ferdigblanding på butikken.
Jo, ferdigløsningene sparer oss for tid. De er komfortable.
Men tror du produsentene kutter, skjærer og blander for oss for å være snille? Nei, selvsagt ikke. Enklere forbrukerløsninger er lik økte kostnader for produsentene. Og hvem får regningen? Vi, så klart.
Nei, ikke veldig mye dyrere. Men dyrt nok til at det lønner seg å kutte salathodet selv, fremfor å kjøpe det som allerede har fått smake kniven.
8. Kjøpe på kreditt
Vi elsker kredittkortene våre. Det er jo så komfortabelt!
Litt lite penger sier du? Og så har de den flotte jakka på salg nede på senteret? Ikke noe problem! Kredittkortet sørger for at du kan henge opp enda en jakke i garderobeskapet (som for øvrig også er kjøpt med lånte penger).
På papiret er det ikke noe galt med å handle på kreditt. Så lenge du betaler tilbake alt du skylder ved neste forfall.
Problemet er bare at vi gjør ikke det. Vi betaler ikke alt, bare litt.
Og slik holder vi på, måned etter måned. Snart har vi pådratt oss en solid kredittgjeld med renter som svir. Det er ikke særlig komfortabelt lenger når rentene alene er på flere hundre kroner – per måned.
Som sagt: Kredittkjøp er ikke bare sorgen. Men de krever disiplin. De krever at du faktisk har penger nok til å gjøre opp for deg – helt og holdent – ved første og beste anledning.
9. Sette bort småjobber og små reparasjoner
Jeg er ikke noe glansbilde. Jeg synder også mot mange av «uvanene» over. Jeg dømmer absolutt ingen.
Men jeg jobber med saken. For det er penger å spare. Mange penger.
Og når alt kommer til alt… Jeg kommer neppe til å dø av å legge om dekkene på bilen selv. Jo, det blir nok både banning og svette. Ryggen kommer til å verke. Ikke veldig komfortabelt, hverken for omgivelsene eller meg selv.
Men belønningen er at jeg sparer nesten 4.000,- kroner i året. Så det så…
